[vc_row row_type=»row» text_align=»left» css_animation=»»][vc_column][vc_column_text]
Det er trendy blant mange av de kafeene jeg vanker på å nekte folk. Ikke bare for kvelden, men for en uke, en måned, tre måneder, seks måneder, ja for livstid. Det hadde vært greit hvis det bare hadde vært de streite kafeene. Mange av dem vil ikke ha sånne døgenikter som mange av mine venner er.
Og mange av mine venner vil ikke sette sine bein på sånne kafeer. Men det gjelder også for mange av kafeene vi vanker på. Og ikke bare dem som drives av folk som egentlig ikke vil ha oss men bare penga våre. Det gjelder dessverre også steder som drives av folk fra vårt miljø. Og disse personene bør tenke litt på utgangspunktet for den bevegelsen dette miljøet sprang ut av. Disse folka bør ta en liten diskusjon med seg sjæl.
Det miljøet jeg tenker på er den autonome bevegelsen, også kalt rørsla. Den startet vel grovt sett i Oslo og Norge med natt til første mai opptøyene som igjen ledet fram til okkupasjonen av Skippergata i 1981. Her ble en haug av særinger, actionsultne og utskudd røra sammen i en salig røre og blei til et miljø som, riktignok marginalisert, fortynna og delvis forgubba eksisterer den dag i dag. Blant oss var tapere, narkomane, anarkister, rebeller, mobbeofre, silkeramp, homser, lesper, trotskister, arbeidere, bostedsløse, okkupanter, studenter, informanter, idealister, autister, kunstnere, dønkere, hele kjernen til IS (internasjonale Sosialister altså), voldelige av begge kjønn, saktmodige, studenter, trøndere, Kolsåsbanenarvere, gatebarn, rømlinger fra institusjoner, romantikere, en og annen new ager og selvsagt en haug med pønkere. Bare for å nevne noen. Vi var fra rett før tenårene og oppover. De fleste var tenåringer. Den eldste av de opprinnelige okkupantene var 32. Vi syntes han var eldgammel. Felles for de fleste av oss var at vi ikke fant oss til rette. Ikke i det etablerte samfunnet. Ikke blant de religiøst autoritære ml’erne. Ikke blant de chakradopete gurusøkende Castanedalurte hippiene som bablet om en og annen cheap holiday in other peoples misery i India. Ikke blant rølperånerne eller pappaungesossene. Og absolutt ikke i de trange fordomsfulle, konforme miljøene vi var vokst opp i. I Skippergata var det krangler, vold og det som verre var fra første stund. Men i rørsla fant vi likesinnede, fellesskap, visjoner, håp og ly imot verden i en hard, kald og desillusjonert tid. Vi blei godtatt selv om vi var sære. Og så lenge det ikke var et fast mønster blei vi tilgitt sjøl om vi dreit oss ut.
Skippergata gikk til helvete men førte til Blitz, en haug med kultlegendariske okkupasjoner, Ungbo, Ungjobb, krigen mot Haugli og Co, Blitzruta, Antifa, SHARP, boligaksjonen osv osv. Uten Skippergata ingen Kafe Strofal, Volapük, Kampen Verksted, Grünerløkka Lufthavn, Vestbredden, Hausmania eller Brækkers. Men det er ingen grunn til å romantisere. Alt for mange har falt av underveis. I beste fall desillusjonerte. I verste fall på grunn av sjølmord, dop, alkoholisme, ulykker eller livsstil. Døden har ridd rørsla som en mare. Folk har gått inn og ut av og av og av og til forblitt på diverse institusjoner. Mange har levd harde liv på grensa til avgrunnen, men overlevd takket være solidaritet og støtte fra rørsla. Men hvor mange liv har ikke blitt reddet opp i gjennom åra? Folk som har vært, eller i det minste følt seg utstøtt og aleine men som har funnet felleskap innenfor den autonome bevegelsen. Uansett hvor stivna, avkrefta, fraksjonistisk og utstøtt fra det gode selskap rørsla blir er den viktig, nødvendig og må forsvares med nebb og klør. Vi må lære av fortiden og se framover. Og folk må ta vare på hverandre.
Men tilbake til kafeene.
En periode hadde vi bar på loftet i Skippergata- Den gikk bokstavelig talt under i blod. I mange år framover var det en haug med ulovlige skjenkesteder. Det skulle mye til for å bli nekta der med mindre du var provokatør, nazi, spaner. tjueradd eller psykopat med springkniv. Det første stedet som blei starta lovlig av folk i miljøet må vel ha vært Renegat. Sjøl den gangen jeg blei kasta ut av Puffen, sneik meg inn bakdøra, blei oppdaga og Puffen fløy etter meg for å drepe meg kom jeg innuten problemer neste gang. Vi vanka jo også på andre steder. Tørteberg, Dasslokket, Pilen, Cordial, Nordrock, Subpub, Padda og GG for eksempel. Men jeg kan ikke huske at venner av meg blei nekta for lengre tid på noen av de stedene. Og vi drakk og rølpa mye mere på den tida der. I likhet med resten av befolkninga. I den lykkelige tida før nymoralismen og PK-pisken.
Så hva er greia nå? Ok skjenkekontrollen er blitt mye kjipere. Og spesielt mot steder der folk fra vårt miljø frekventer. Jeg skjønner irritasjonen over at stamgjester blir rasende hvis de blir nekta servering eller hivd ut en overberusa natt. Når de føler seg så forulempa at de skal få med seg alle venna sine på å boikotte stedet etterpå. Når de ikke forstår at de ikke kan mekke, selge eller røyke åpenlyst på stedets område gang etter gang. Når de ikke evner å fatte at de setter hele puben i fare. At de ikke forstår at det er skjenkekontrollen og ikke bartenderen som er kjip. Men å nekte folk for lengere tid eller livstid etter en eller noen få sporadiske episoder? Og hvorfor er noen av stedene drevet av folk innafor rørsla blant de ivrigste?
Er vi flere enn tre kan det være vanskelig å finne et sted å gå utpå samla. Nei der er han nekta. Nei der er de nekta. Nei det stedet boikotter vi. Nei der kommer jeg ikke inn. Nei der er det jo så dølt.
Utesteder som nekter en venn av meg for lengre tid griper rett inn i denne personens sosiale liv. Vedkommende kan ikke møte meg eller andre venner hvis vi oppholder oss på dette stedet. Vi går glipp av han/hennes selskap og visa versa. For å møte meg må vennen min overtale meg til å forlate selskapet jeg sitter i. Det er forbanna imiterende for å si det mildt. Egentlig burde vi vært solidariske og latt være å gå på dette stedet men vanedyr og usolidariske som vi er blir fortsetter vi å gå dit og går glipp av sjansen til å la stedet merke det på omsetningen. Et sted som nekter en klin nykter venn av meg å ta en øl eller kaffe sammen med meg viser arroganse, maktsjuke og drittsekktendenser. De oppfører deg som små drittunger som setter opp et surt tryne og sier «Du får ikke leke mer i våres gård nænæ nænæ». Ikke akkurat inkluderende. Ikke akkurat menneskevenlig. Mange jeg kjenner lever store deler av sitt liv på kafeene. Det er der de treffer folk. Det får faktisk konsekvenser å bli persona non grata på et sted man pleier å vanke på jevnlig. Det er ikke bare bare å gå til et annet sted for en som f. eks. er fyllesjuk og drikker for å dempe sin sosiale angst. På de autonome kafeene behøver man ikke en gang ha driti seg ut i fylla for å bli nekta. Man kan ha sagt noe politisk ukorrekt eller gjort noe feil et helt annet sted. Synes folk i rørsla at det er på sin plass å frarøve folk noe av deres livskvalitet fordi de har driti seg ut en gang i blant? Jeg synes ikke det.
Men verre enn det
Er dette noen vits i å gjøre noe stort nummer av? Nei det finnes større urett i verden. Men dette er dessverre et symptom på et problem i hele rørsla. Sakte men sikkert har grensene for utstøting blitt snevrere. Når man før måtte være spaner, tyster, infiltratør for PST, nazi eller notorisk bråkmaker for å bli utstøtt kan det nå være nok med indisier, rykter, ukorrekte meninger eller uoverensstemmelser med sentrale personer i miljøet. Dette har skjedd med gode venner av meg og folk som har vanka i miljøet i lang tid. Folk blir frarøvet store deler av sitt sosiale liv og sin omgangskrets. Og dette kan være folk som pleier å vanke der fordi de ikke trives i eller er utstøtt fra alle andre miljøer. Hvordan rimer det med de autonome idealene? Det er i hvert fall ikke i tråd med mine idealer. Hverken de jeg har nå eller de jeg hadde for 35 år sida. Jeg sitter ikke noe styre eller i noen maktposisjon. Allmøtene og styrene får styre seg selv. Men jeg mener at det er behov for en åpen og gjennomtenkt debatt om disse tingene innad i rørsla.
En god bartender viser ut folk på en bestemt men mest mulig vennlig måte når det må til. Men ønsker gjesten velkommen tilbake neste dag.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]