Under the ruins, the beach!

NEKTA

[vc_row row_type=»row» text_align=»left» css_animation=»»][vc_column][vc_column_text]

Det er trendy blant mange av de kafeene jeg vanker på å nekte folk. Ikke bare for kvelden, men for en uke, en måned, tre måneder, seks måneder, ja for livstid. Det hadde vært greit hvis det bare hadde vært de streite kafeene. Mange av dem vil ikke ha sånne døgenikter som mange av mine venner er.

taxi

Og mange av mine venner vil ikke sette sine bein på sånne kafeer. Men det gjelder også for mange av kafeene vi vanker på. Og ikke bare dem som drives av folk som egentlig ikke vil ha oss men bare penga våre. Det gjelder dessverre også steder som drives av folk fra vårt miljø. Og disse personene bør tenke litt på utgangspunktet for den bevegelsen dette miljøet sprang ut av. Disse folka bør ta en liten diskusjon med seg sjæl.

 

Det miljøet jeg tenker på er den autonome bevegelsen, også kalt rørsla. Den startet vel grovt sett i Oslo og Norge med natt til første mai opptøyene som igjen ledet fram til okkupasjonen av Skippergata i 1981. Her ble en haug av særinger, actionsultne og utskudd røra sammen i en salig røre og blei til et miljø som, riktignok marginalisert, fortynna og delvis forgubba eksisterer den dag i dag. Blant oss var tapere, narkomane, anarkister, rebeller, mobbeofre, silkeramp, homser, lesper, trotskister, arbeidere, bostedsløse, okkupanter, studenter, informanter, idealister, autister, kunstnere, dønkere, hele kjernen til IS (internasjonale Sosialister altså), voldelige av begge kjønn, saktmodige, studenter, trøndere, Kolsåsbanenarvere, gatebarn, rømlinger fra institusjoner, romantikere, en og annen new ager og selvsagt en haug med pønkere. Bare for å nevne noen. Vi var fra rett før tenårene og oppover. De fleste var tenåringer. Den eldste av de opprinnelige okkupantene var 32. Vi syntes han var eldgammel. Felles for de fleste av oss var at vi ikke fant oss til rette. Ikke i det etablerte samfunnet. Ikke blant de religiøst autoritære ml’erne. Ikke blant de chakradopete gurusøkende Castanedalurte hippiene som bablet om en og annen cheap holiday in other peoples misery i India. Ikke blant rølperånerne eller pappaungesossene. Og absolutt ikke i de trange fordomsfulle, konforme miljøene vi var vokst opp i. I Skippergata var det krangler, vold og det som verre var fra første stund. Men i rørsla fant vi likesinnede, fellesskap, visjoner, håp og ly imot verden i en hard, kald og desillusjonert tid. Vi blei godtatt selv om vi var sære. Og så lenge det ikke var et fast mønster blei vi tilgitt sjøl om vi dreit oss ut.

 

Skippergata gikk til helvete men førte til Blitz, en haug med kultlegendariske okkupasjoner, Ungbo, Ungjobb, krigen mot Haugli og Co, Blitzruta, Antifa, SHARP, boligaksjonen osv osv. Uten Skippergata ingen Kafe Strofal, Volapük, Kampen Verksted, Grünerløkka Lufthavn, Vestbredden, Hausmania eller Brækkers. Men det er ingen grunn til å romantisere. Alt for mange har falt av underveis. I beste fall desillusjonerte. I verste fall på grunn av sjølmord, dop, alkoholisme, ulykker eller livsstil. Døden har ridd rørsla som en mare. Folk har gått inn og ut av og av og av og til forblitt på diverse institusjoner. Mange har levd harde liv på grensa til avgrunnen, men overlevd takket være solidaritet og støtte fra rørsla. Men hvor mange liv har ikke blitt reddet opp i gjennom åra? Folk som har vært, eller i det minste følt seg utstøtt og aleine men som har funnet felleskap innenfor den autonome bevegelsen. Uansett hvor stivna, avkrefta, fraksjonistisk og utstøtt fra det gode selskap rørsla blir er den viktig, nødvendig og må forsvares med nebb og klør. Vi må lære av fortiden og se framover. Og folk må ta vare på hverandre.

 

Men tilbake til kafeene.

CACA

En periode hadde vi bar på loftet i Skippergata- Den gikk bokstavelig talt under i blod. I mange år framover var det en haug med ulovlige skjenkesteder. Det skulle mye til for å bli nekta der med mindre du var provokatør, nazi, spaner. tjueradd eller psykopat med springkniv. Det første stedet som blei starta lovlig av folk i miljøet må vel ha vært Renegat. Sjøl den gangen jeg blei kasta ut av Puffen, sneik meg inn bakdøra, blei oppdaga og Puffen fløy etter meg for å drepe meg kom jeg innuten problemer neste gang. Vi vanka jo også på andre steder. Tørteberg, Dasslokket, Pilen, Cordial, Nordrock, Subpub, Padda og GG for eksempel. Men jeg kan ikke huske at venner av meg blei nekta for lengre tid på noen av de stedene. Og vi drakk og rølpa mye mere på den tida der. I likhet med resten av befolkninga. I den lykkelige tida før nymoralismen og PK-pisken.

 

Så hva er greia nå? Ok skjenkekontrollen er blitt mye kjipere. Og spesielt mot steder der folk fra vårt miljø frekventer. Jeg skjønner irritasjonen over at stamgjester blir rasende hvis de blir nekta servering eller hivd ut en overberusa natt. Når de føler seg så forulempa at de skal få med seg alle venna sine på å boikotte stedet etterpå. Når de ikke forstår at de ikke kan mekke, selge eller røyke åpenlyst på stedets område gang etter gang. Når de ikke evner å fatte at de setter hele puben i fare. At de ikke forstår at det er skjenkekontrollen og ikke bartenderen som er kjip. Men å nekte folk for lengere tid eller livstid etter en eller noen få sporadiske episoder? Og hvorfor er noen av stedene drevet av folk innafor rørsla blant de ivrigste?

 

Er vi flere enn tre kan det være vanskelig å finne et sted å gå utpå samla. Nei der er han nekta. Nei der er de nekta. Nei det stedet boikotter vi. Nei der kommer jeg ikke inn. Nei der er det jo så dølt.

 

Utesteder som nekter en venn av meg for lengre tid griper rett inn i denne personens sosiale liv. Vedkommende kan ikke møte meg eller andre venner hvis vi oppholder oss på dette stedet. Vi går glipp av han/hennes selskap og visa versa. For å møte meg må vennen min overtale meg til å forlate selskapet jeg sitter i. Det er forbanna imiterende for å si det mildt. Egentlig burde vi vært solidariske og latt være å gå på dette stedet men vanedyr og usolidariske som vi er blir fortsetter vi å gå dit og går glipp av sjansen til å la stedet merke det på omsetningen. Et sted som nekter en klin nykter venn av meg å ta en øl eller kaffe sammen med meg viser arroganse, maktsjuke og drittsekktendenser. De oppfører deg som små drittunger som setter opp et surt tryne og sier «Du får ikke leke mer i våres gård nænæ nænæ». Ikke akkurat inkluderende. Ikke akkurat menneskevenlig. Mange jeg kjenner lever store deler av sitt liv på kafeene. Det er der de treffer folk. Det får faktisk konsekvenser å bli persona non grata på et sted man pleier å vanke på jevnlig. Det er ikke bare bare å gå til et annet sted for en som f. eks. er fyllesjuk og drikker for å dempe sin sosiale angst. På de autonome kafeene behøver man ikke en gang ha driti seg ut i fylla for å bli nekta. Man kan ha sagt noe politisk ukorrekt eller gjort noe feil et helt annet sted. Synes folk i rørsla at det er på sin plass å frarøve folk noe av deres livskvalitet fordi de har driti seg ut en gang i blant? Jeg synes ikke det.

 

Men verre enn det

 

Er dette noen vits i å gjøre noe stort nummer av? Nei det finnes større urett i verden. Men dette er dessverre et symptom på et problem i hele rørsla. Sakte men sikkert har grensene for utstøting blitt snevrere. Når man før måtte være spaner, tyster, infiltratør for PST, nazi eller notorisk bråkmaker for å bli utstøtt kan det nå være nok med indisier, rykter, ukorrekte meninger eller uoverensstemmelser med sentrale personer i miljøet. Dette har skjedd med gode venner av meg og folk som har vanka i miljøet i lang tid. Folk blir frarøvet store deler av sitt sosiale liv og sin omgangskrets. Og dette kan være folk som pleier å vanke der fordi de ikke trives i eller er utstøtt fra alle andre miljøer. Hvordan rimer det med de autonome idealene? Det er i hvert fall ikke i tråd med mine idealer. Hverken de jeg har nå eller de jeg hadde for 35 år sida. Jeg sitter ikke noe styre eller i noen maktposisjon. Allmøtene og styrene får styre seg selv. Men jeg mener at det er behov for en åpen og gjennomtenkt debatt om disse tingene innad i rørsla.

 

En god bartender viser ut folk på en bestemt men mest mulig vennlig måte når det må til. Men ønsker gjesten velkommen tilbake neste dag.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

  1. Det er veldig usolidarisk av dere ovenfor vennen deres å fortsette å vanke der når han ikke kommer inn. Hadde en venn av meg blitt nekta på et sted, hadde jeg snudd meg 180 grader rundt uten å se tilbake. Det virker også for meg som om dere har hengt der utrolig mye av mangel på bedre steder å henge. Kanskje dere burde studere horizonten litt. Verden er et stort sted. Hvorfor sponse arbeidsplassen til sneversynte drittsekker som det du beskriver her uansett?

  2. Enig dattebayo.
    Samme gjelder Tyrkias voldelige venner på Ocean. Der blir kurdiskvennlige gjester fratatt øllen og fysisk kastet ut, mens de blåste i «miljøet» bryr seg ikke.
    Ps. Utrolig fart det var i de forfylla beina, Stein Holte. Skulle ikke drepe deg, bare vri nesa blå så vi kunne kjenne deg igjen. Grunnen til at du seinere kom inn var jo ditt sjarmerende vesen og forkledningen som 12 års skolepike…

  3. Ja jeg er enig i at det er usolidarisk å vanke på steder der venner blir nekta for lang tid eller alltid men skulle jeg vært solidarisk med alle mine venner som er usaklig nekta på et eller annet sted kunne jeg hverken gått på Cacadou, Taxi Takeaway, Blitz, Aleksandria, Barikaden, Maxitaxi eller Sara. Det jeg angriper i denne artikkelen er nektehysteriet som dessverre har bredd seg som en kreftsvulst blant steder jeg liker å vanke. Godt at favorittstedet mitt, Teddy’s, ikke er sånn-

  4. Ocean og? Bare det som mangla!

    Og grunnen til at du ikke tok meg igjen var alle de overstadige folka du måtte brøyte deg gjennom. Og var det ikke Jokke som kledde seg ut som en skolepike 😀

  5. Godt skrevet, Stein! Jeg er så hjertens enig. Interessant historieleksjon for en nyinnflytta Osloværing, forresten!
    Denne neomoralismen i samfunnet vårt gjelder også flere punkt. Bla. er folk blitt så forferdelig allergiske mot røyk, bikkjer, rus, språk-og-meiningsbruk, mat og drikke, og ja – fulle folk.
    Men som du nevner, er Teddys er framleis et sted der mennesker framleis orker å være nettopp det.

  6. Et bilde kan kanskje si mer enn tusen ord, men noen ganger ikke fler enn Stein Holte.
    Du får de som blir nekta til å virke veldig uskyldige, noe som er like sant som at Blitz egentlig er en snutestasjon. Dette handler ikke om at noen gang på gang på gang på gang bare «krangler litt på sjenkestopp», har «sporadiske tilfeller» eller «uoverenstemmelser» på et sted, men heller alltid f.eks. kommer for å yppe til bråk eller klår heftig uten tillatelse, truer bartenderne eller slenger rundt seg med rasistiske, sexistiske og homofobe ytringer. Det gå’kke an å si «eh nei, jeg ække et rasshøl av en annen dimensjon, jeg bare har litt ukorrekte meninger».
    Hvis man er en del av miljøet og rørsla, burde man da være grei mot miljøet og rørsla, eller hva?
    Men å tro at en bartender skal pent og pyntlig be på sine knær om at noen skal forlate lokalet når de truer med å pule deg analt med en kaktus, så er vel det å forvente litt mye.
    Dette handler om at bartenderne skal føle seg trygge på jobb og om at noen ting skal man ikke tolerere. Og når et individ da alltid føkker med dette, og aldri klarer å høre etter, må man gi en beskjed de forstår: nekt.
    Alternativet er at alle bartenderne slutter… Så kan noen stappe fingern oppi ræva og skrive en utdypende artikkel om hvor jævlig det er at vi ikke har noen kule steder å dra i denna byen og at det skyldes de forbanna bartenderne som ikke gidder å ta imot driten vår! fuck dem ass!

  7. Nei, greia er ikke at bartendere skal be på sine knær eller tollerere voldelig, rasistisk eller sexistisk drittsekkoppførsel. Og særlig ikke gang etter gang. Sjølsagt skal folk hives ut for det. Hver jævla gang. Gang etter gang. Menf folk driter seg ut av og til. Særlig under påvirkning av alkohol eller pulver. Noen gjør det oftere enn andre. Men det funka før å bare hive dem ut for kvelden og la det bli med det. Hvis ikke drittsekkoppførselen fra vedkommende var permanent. Er bartenderne så jævlig mye mer sarte nå? Jobber du på steder som Taxi, Blitz,eller Caca ellerRosenkranzgate for den saks skyld er det å takle folk som blir sånn en del av jobben. En annen del er å klare å se når folk er nyktre og rolige og ikke utgjør noen fare så lenge man ikke oversjenker dem. Jeg går ikke inn på enkelt tilfeller her men det er folk som er langtidsnekta både her og der på både tilfeldig og usaklig grunnlag.

    et går ann å drite seg ut. Det går ann å komme tilbake å be om undskylding. Og det går ann å tollerere

  8. Jeg kan bare snakke ut fra mitt eget utgangspunkt – som en godt over gjennomsnittet erfaren bartender og dørvakt. Jeg har aldri vært en del av rørsla, jeg har bare sett byen forandre seg gjennom 90-tallet og fram til i dag.

    Ja, skjenkekontrollen er veldig mye kjipere enn hva den var den gangen, og for enkelte steder – bl.a. der jeg jobber nå – så skal det veldig lite til før vi mister bevillingen, evt ikke får den fornyet. Dette er et politisk grep for å fremme «de ønskede stedene». Disse ønskede stedene er garantert ikke der hvor vi finner Stein Holte, Bror Wyller og alle de andre menneskene jeg i løpet av 4 måneder har rukket å bli ganske glad i.

    Og når kniven er på strupen, så må reaksjonene vi gjør dessverre bli en del hardere. Jeg personlig tenker følgende:
    – Om det gang på gang viser seg at det er vanskelig å få en person ut ved stengetid, sånn at klokka overskrider den vedtatte grensa på 03.30, så er den personen en tilbakevendende trussel mot både skjenkebevillingen vår og min inntekt. Jeg må også betale husleie, akkurat som alle andre.
    – Om det gang på gang viser seg at en person nekter å gå ut når han får skjenkestopp, og lager et rent lite helvete hver gang – gjerne med Albert Åbergs «skal bare» på repeat – så er den personen akkurat samme trussel mot bevilling og min personlige inntekt.
    – Tafsing har jeg nulltoleranse på. Du får en sjanse en annen dag etter å ha blitt kasta ut, men fortsetter du å tafse vil jeg ikke se deg!

    Jeg forsøker også å gi beskjed neste gang jeg ser personen edru om at det, ditt og datt ikke er greit.

    Å drite seg ut en gang eller to er greit. Å stadig vekk drite seg ut etter å ha fått beskjed er ikke greit. For jeg er glad i jobben min, og vil gjerne fortsette å jobbe på dette lille, rare hjørnet som tviholder seg fast på Torggata midt i byrenoveringen…

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2024 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: