Fra optimisme til pessimisme, der man snakker i en del forskjellige diskurser fra evigheter til evigheter, som det heter og det å snakke for å gjøre noe er jo ikke svakt. Den amerikanske sosionomen nei økonomen Martin Armstrong ble vi gjort oppmerksom på her, en maniac som sier at det går til helvete og hvorfor, begrunnede standpunkter som er av interesse fordi mange er sånn. Det går til helvete! Men hva gjør man?
Proofreading av hans blogg, født 1949, en helvetes fyr som har forutsett finanskriser før og sier at vi nå går mot tredje verdenskrig. Javel. «Går mot», et språk jeg ikke antar. Hva gjør du? Hæ?
Fyren er hardcore og har sitti i fengsel i 10 år for svindel, innrømt, og fyren er på hat.
Galskap. Når hans forutsigelser har stemt, er det fordi mange andre også er som han, på hat!
New York boogie woogie! Det går til helvete på først klasse! Feett! Damer får han seg vel også på slikt piss. Faen!
Nei, jeg er ikke «optimist», det er ikke det om å gjøre, poenget er at man kan gjøre noe med forholda alltid.
Optimisme og pessimisme er for de som stiller seg utenfor og ikke deltar.
Martin Armstrong er professor og verdenskjent, og han stiller diagnoser, da kan vi andre bedre behandle. Hvordan?
Å gå opp mentalitet, for krig og fred, handle, i materien, og de som nå mister makta i Syria bør tilbys et annet liv, annet arbeid, skifta karriär!
Disse maktmenneskene i Midtøsten, menn, hovedsakelig, er på feil plass og er der bare pga tradisjon og arv og kvinnene må komme til sin rett! Fett!
