Tekst og foto Redaksjonen
Torggata Blad ble invitert til å delta ved utstillingen Nordic Spectacle som ble holdt ved det legendariske, kunstnerdrevne GalerieKREIS (et. 1947) i Nürnberg 25. oktober til 23. november 2024. Utstillingen presenterte nordisk politisk kunst, og var i utgangspunktet tenkt som en hommage til situasjonistene.
Fra kurator og galleriansvarlig ble det uttrykt et ønske om at Torggata Blad skulle stille ut sitt Førstehjelpstelt mot nyliberalisme med oversatt innhold. Ettersom teltet ikke har vært laget for å vises i en kunstsammenheng, men snarere på den mer folkelige arenaen Arendalsuka, der det ble vist i 2023, ønsket vi heller å utvikle og vise fram noe nytt. Slik vi forsto det, ville dessuten innholdet i førstehjelpsteltet og -skrinet neppe danne utgangspunkt for debatt – kun koselig enighet – ettersom KREIS sitt kunstpublikum visstnok skal være nokså venstrevennlige i sitt politiske ståsted.
Tema for Torggata Blads høstnummer var bestemt allerede lang tid i forveien: krig og fred. For å samkjøre med utstillingsarrangørenes linje, la vi også til situasjonisme som en del av temaet, og lot deler av bladet fungere som en slags utstillingskatalog med presentasjon av de andre deltakerne.
Valget av krig og fred som tema var selvsagt hovedsakelig motivert av krigene i Gaza og Ukraina, og av hvordan vestlige land har forholdt seg ufattelig hyklersk i forhold til verdisyn de vanligvis påstår at de setter høyt. Når det gjelder Palestina blir øynene konsekvent lukket for drap på barn; og ytringsfrihet – vedtatt gjennom demokratiske prosesser – blir tilsidesatt med begrunnelse om statssikkerhet.
Vi fikk imidlertid tidlig i prosessen klar beskjed fra galleriansvarlige om at vi ikke fikk stille ut noe som kunne oppfattes som et pro-palestinsk uttrykk, og at vi måtte respektere den vanskelige situasjonen som rådet i Tyskland på grunn av landets spesielle historie. (Les Fritt Ords intervju om saken.)
Å bli tildelt munnkurv ved deltagelse i en utstilling som både tar mål av seg til å vise politisk kunst, og i tillegg hylle situasjonistenes rebelske tankegods, var både provoserende, men også inspirerende. En skikkelig nøtt, rett og slett. Vi ønsket jo ikke at galleriet skulle miste offentlig støtte eller få andre problemer på grunn av oss. I verste fall kunne de bli kastet ut av lokalene de leide som en del av Nasjonalmuseums-komplekset. Samtidig ville det innebære et knefall å ikke levere i tråd med det vi brenner for. Vi konkluderte med at hva som sto på trykk i Torggata Blad – som for anledningen var oversatt til engelsk – måtte anses som greit og noe som Torggata Blad fikk ta på sin egen kappe, slik at galleriet ikke kunne holdes ansvarlig. Men hvordan kunne vi ut over dette mestre å balansere på en knivsegg, og helst også ta i bruk situasjonistenes metoder – detournament, psychogeography, dérive og unitary urbanism – i hvert fall de tre førstnevnte?
Torggata Blad har en lang tradisjon med å bruke produkt- eller artefaktformen som uttrykksmetode – noe Førstehjelpsskrin mot nyliberalisme er et typisk eksempel på. I forsøk på å komme til orde om den betente Israel–Palestina-konflikten i det lettantennelige tyske ordskiftet, utviklet vi først produktet Free Plastelina® – et modelleringssett med plastelina i fargene rødt, hvitt, svart og grønt. For å understøtte budskapet og myke opp kantene noe, fikk Free Plastelina® følge av andre nyvinninger: Peas for Peace, Memorial Kit for Children Killed in War, Victory Gin med oppskriftshefte, symønster for Adshel Street Furniture Cover og Adshel Camouflage Cover, som sammen utgjorde Torggata Blads brennaktuelle og fredsframelskende artefakt-kolleksjon.
Plastelina-settet og Adshel-trekkene ble konkretisert og trukket ut i en sosial sammenheng ved at vi arrangerte en plastelina-modellerings-workshop og en subvertising-workshop i forkant av utstillingsåpningen. Sistnevnte ble på utmerket vis holdt av Hanne Ugelstad fra Streetart Oslo – som for øvrig var med på å utvikle og iverksette Torggata Blads utstillingsbidrag som sådan. Også plastelinaen ble brukt til subvertising, ved at de palestinaflagg-fargede figurene ble utplassert i Nürnberg, avfotografert og publisert i sosiale medier. Dokumentasjonen fra disse dérive- og detournament-aktivitetene ble vist fram i galleriet i en crime-map-installasjon.
Mye psychogeography ble utført underveis i Torggata Blads delegasjon til Nürnberg. Dette var nødvendig både for å bearbeide fiendtlige reaksjoner vi mottok underveis, men også for å finne ut hvordan artefakt-kolleksjonen skulle presenteres. Et varesalg – enten som kunstvarer med added value-oppskrudde priser eller som vanlige torgvarer – ville være temmelig usituasjonistisk. Med ren gratisutdeling ville det neppe være noen produkter igjen etter en uke. Vi hadde kun laget 50 eks. av hver sort – i tillegg til 150 eks. av bladene. Løsningen ble å etablere Torggata Blad’s Free Art Department – et utstillingsbord med varer som i utgangspunktet var gratis, men der folk ble oppfordret til å sende et fritt valgt beløp til Leger uten grenser (Ärzte ohne Grenzen).
Torggata Blad’s Free Art Department.
Nasjonalmuseet i Nürnberg (Germanisches Nationalmuseum) – der GalerieKREIS, som nevnt, leier et utmerket hjørnelokale – er plassert ved et monument med tittelen «The Way of Human Rights» (Straße der Menschenrechte / Menneskerettighetsgata). Det gatelange monumentet består av 30 åtte meter høye steinsøyler som de 30 Menneskerettighetene er hugget inn i – på 30 ulike språk – i tillegg til på tysk. Å sette opp et slikt monument over Menneskerettighetene er selvsagt prisverdig på alle mulige måter, men med situasjonen vi befant oss i, med faststroppet munnkurv og et pågående folkemord nedhysjet av vestlig hykleri, framsto monumentet temmelig absurd – og som en del av hykleriet.
Fra en lengre økt med psykogeografi oppsto til slutt ideen til noe av det siste vi rakk å gjennomføre før utstillingsdørene åpnet: Som en del av bærekonstruksjonen til galleriet, sto en søyle som i høyde og diameter var ganske lik de som tilhørte monumentet og sto rett utenfor. Søylen ble påført teksten These rights apply to all humans. Never again means never again for everyone. Samme tekst ble påført et av adshel-trekkene vi sydde under subvertising-workshopen.
Utstillingen ble godt besøkt, og etter noen uker fikk vi beskjed om at vår free art department hadde generert 2 000 euro til Leger uten grenser.
Disse var med:
Hanne, Harald, Hege, Paul, Stein og Åse – med god hjelp og støtte fra Helga, Sobia og Guro.
