OBOS-bladet nr. 9 2018 er et spennende temanummer om byutvikling. Torggata Blad anmelder magasinet og presenterer utsøkte smakebiter.
Tekst og foto: Hege Vadstein
En rask kikk på de digitaliserte utgavene av OBOS-bladet (https://issuu.com/search?q=OBOS-bladet) viser at størstedelen av temanumrene tar for seg interiør og oppussing (Skap ditt eget drømmekjøkken (nr. 4 2018), Alt om badet (nr. 7 2018), Finn din stil (nr. 6 2018), Fargefest (nr. 1 2018)) eller økonomi (Hva gjør du med pengene? (nr. 2 2018), Få mer for pengene (nr. 2 2017), Økonomi (nr. 7 2015)). Men det finnes også enkelte numre med et mer etisk perspektiv (Grønn glede (nr. 5 2017), Miljø (nr. 8 2011), Tema miljø (nr.1 2010)). Nå senest (nr. 9 2018) var temaet byutvikling. Dette vekket redaksjonens interesse. Vi har derfor foretatt en analyse av den aktuelle utgaven.
De fire artiklene som er viet temaet byutvikling tar for seg en drabantby i Nederland (Bydelen som overlevde alt, s. 32-41), fortetting (Tett i tett, s. 42-45), alternativ boligbygging (Nye tider, nye stemmer, s. 46-49) og et eksempel på grøntanlegg i by (Veien til byens hjerte, s. 50-53).
Lærerikt om fiskebeinparkett
Selv om temaet ikke dreier seg om interiør denne gangen, har redaksjonen til OBOS-bladet vært så hensynsfulle at de byr på en frittstående artikkel som tar for seg et vellykket oppussingsprosjekt (Guttedrømmen, s. 64-68). Her presenteres en nyoppusset (og allerede solgt, får vi vite) leilighet med overbevisende fotografier fulgt av instruktive beskrivelser. Her kan vi lære mye av designervennegjengen som har gjort virkelighet av sin guttedrøm og pusset opp en leilighet på dugnad. Vi får bl.a. vite at fiskebeinparkett løser opp vertikale og horisontale linjer, at skyvedører skaper fleksibilitet og at gjennomført materialbruk skaper et helhetlig uttrykk. Vennegjengen imponerer også med at de har laget alle møblene i leiligheten selv – bortsett fra dagsengen fra Carl Hansen & Søn, designet av Ole Wansher. Så her er det bare å løpe og finne fram tommestokk, hoggjern og sirkelsag!
Våt gentrifiseringsdrøm
Bydelen som overlevde alt er en reportasje fra bydelen De Bijlmer (opprinnelig Bijlmermeer) som ble bygget sørøst for Amsterdam på 60- og 70-tallet. Fra å ha vært et storstilt sosialt boligprosjekt, endte stedet opp som en forslummet bydel hvor til slutt et passasjerfly styrtet og 43 mennesker omkom. Nå, 50 år senere, stiger bydelen opp som en fugl føniks, med fornyet håp og lokal entusiasme, takket være storstilt innflytting av kunstnere, designere og andre kreative mennesker som har dårlig råd, men mye kulturell og nevenyttig kapital å by på. Mellom linjene kan leseren skimte den velkjente fortellingen om kunstnere og kreative fattiglus som forvandler et uattraktivt område til en våt gentrifiseringsdrøm, hvorpå de må flytte ut så snart de har gjort nok nytte for seg som prisstigningskatalysatorer.
Barnefedme og annen uhelse
Tett i tett tar for seg fortetning – et utbyggningsmønster som er et uttalt mål i nasjonale styringsdokumenter. Prioriteringen skyldes at den kompakte byen anses å være bærekraftig både økonomisk og i et klimaperspektiv. I artikkelen gis ordet til statsviter og samfunnsforsker, Gro Sandkjær Hanssen, prosjektdirektør for OBOS Bergen, Jorunn Nerheim, og prosjektsjef for OBOS’ signalbygg Oen, Einar Thorsrud. Nerheim og Thorsrud forsvarer to omstridte OBOS-prosjekter som er under bygging, understøttet av Hanssens forskningsfaglige argumenter. Hun påpeker bl.a. at det ikke er grunn til å frykte at OBOS bare tenker på penger, da hun ser flere tegn til at store utbyggere i større grad oppfatter det de driver med som samfunnsutvikling. Videre framholder hun at innvendinger fra nærmiljøet kan gjøre de planlagte prosjektene bedre, f.eks. ved et uttalt ønske om en ballbinge eller en kafé. Slike grep kan nemlig forhindre ensomhet, barnefedme og annen uhelse, utdyper Hanssen.
Falske forhåpninger
Artikkelen Nye tider, nye stemmer lar leseren bl.a. møte tre arkitekter og en aktivist som er opptatte av å «gå opp nye løyper i boligbyggingen».
De to nyutdannete arkitektene, Marius Hauland Næss og Sigurd Strøm Nørsterud, som for øvrig er nyansatte i hhv. Snøhetta og Ramstad Arkitekter, og initiativtakere til Oslo Allmennboliglaboratorium (deres diplomoppgave fra NTNU), forteller at mange har blitt provoserte over deres «friske blikk og alternative synspunkter», og røper samtidig at de er positive til eierlinja. For å finne ut hvordan de kan forene friske og alternative synspunkter med eierlinja, blir man tydeligvis nødt til å lese diplomoppgaven deres, for dette kommer ikke fram av den aktuelle artikkelen.
Arild Eriksen i Fragment arkitekter trekker fram byggingen av fem rekkehus på Svartlamoen som et vellykket eksempel på framstilling av billigere boliger gjennom egeninnsats og redusert pris på kommunale tomter. Denne framgangsmåten blir visstnok karakterisert som «den tredje boligsektor». Ole Pedersen i Tøyen Boligbyggelag mener også at egeninnsats er en brukbar framgangsmåte for lavinntektsfamilier som vil komme seg inn på boligmarkedet, og arbeider sammen med andre ennå ikke utbrente ildsjeler for å få overtatt en kommunal leiegård på Tøyen som har stått tom i mange år.
Det siste ordet i saken får Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i OBOS, som konkluderer med at «De færreste orker å stå i bygge- og utviklingsprosesser over tid. Det er krevende. Medlemmene våre foretrekker at boligen ferdigstilles av noen som vet hva de driver med.» Videre skyter han inn: «Vi i OBOS har i ryggraden at vi er et kooperativ. Det vi tjener går tilbake til medlemsmassen i form av nye boligbygg, som ikke gjøre oss ultra-kommersielle.»
Rørende om rør
Veien til byens hjerte handler kort og godt om en motorvei som ble lagt i rør og som ga plass til en park. Også her får en forsker komme til orde og innvier leseren i hvor viktig det er med grøntområder.
OBOS – fortsatt litt Robin Hood?
Mye kan tyde på at de fire temaartiklene skal forberede leseren på offentliggjøringen av det nye OBOS-prosjektet på Majorstuen i Oslo, Middelthunet, der den største leiligheten er på 390 kvadratmeter og (som det riktignok ikke avsløres i dette nummeret) har fått en prislapp på 95 mill. kr. I møte med dette prospektet er det nyttig å ha lest seg opp på følgende:
– Fortetting er framtiden (noe som kanskje står en smule i kontrast til en 390 kvm stor leilighet midt i Oslo sentrum).
– Gentrifisering i form av gratisbidrag fra kreativbransjen er gunstig for prisutviklingen.
– Den tredje boligsektoren har neppe noen framtid blant nordmenn som er tro mot eierlinja og som foretrekker innflyttingsklare investeringsobjekter. Tommel ned for de alternativttenkende.
I et intervju med nrk.no sier for øvrig Siraj at 95-mill-leiligheten ikke representerer den nye sosiale profilen til OBOS, og utdyper: «Dette er litt Robin Hood, ta fra de rike og gi til de fattige. Overskuddet bruker vi til å kjøpe tomter andre steder og bygge boliger i prosjekter som kanskje ikke er like økonomisk bærekraftige og som er tilpasset lavinntektsgrupper.»
Konklusjon
Alt i alt er dette et helstøpt temanummer som underbygger OBOS’ troverdighet som en omsorgsfull medlemsorganisasjon og samfunnsutvikler som tar fra de rike og gir til de fattige. I tillegg kan den tungt belånte medlemsmassen av borettslagleiligheteiere føle seg trygge på at den tredje boligsektoren ikke skal la noen systemkritiske slubberter få komme lett inn på boligmarkedet.
La middelklasse være middelklasse og Middelthun være Middelthun.
Troverdighet: ******
Etablering av avledningsmanøvre: ******
Evne til å framstå som etisk stuerein: ******
Evne til å framstå som framoverlent: ******
Samsvar mellom form og innhold: ******
Manglende dybde: ******
Fakta om OBOS
OBOS ble etablert i 1929. Organisasjonsmodellen var opprinnelig inspirert av den svenske modellen for kooperativ boligbygging: Et andelslag skulle bygge rimelige boliger for sine hussøkende medlemmer.
Fra å ha vært Oslo kommunes byggende organ i et prisregulert marked, ble OBOS med opphevingen av prisreguleringen på borettslagsboliger i 1982, en boligbygger som konkurrerer i det frie markedet.
Fram til i dag har OBOS bygget over 100 000 boliger.
OBOS-bladet er OBOS’ medlemsblad med et opplag på 382 000, og 9 nummer pr. år.
