Økonomisk tenkning – bidrag til mangfold i økonomifaget
Man skulle tro det ville være nedslående å lese om hvor lite empirisk den rådende teorien i dagens samfunnsøkonomi praktiseres, men denne buketten av essayer om andre og langt mer virkelighetsnære teorier og tankesett er både oppfriskende og avmaktsreduserende å lese.
Tekst Hege Vadstein
På fjorårets siste dag publiserte Klassekampen en egen variant av listen over kandidater til «årets ord». Ordene skulle visstnok være hentet ut fra Språkrådets egen liste, men selv om de to listene ikke inneholder noen av de samme ordene, med unntak av krympflasjon på førsteplass, vitner begge om at årets massemedier har vært fylt til randen av stoff om ymse frustrerende økonomiske forhold, som prisvekst, rentenivå, skatteunndragelser og stigende økonomisk ulikhet. Blant sine topp 10 har Språkrådet endt opp med strømsmart og grunnrenteskatt, mens Klassekampen mener at strømstakkar, milliardærflyktning og hurdalhukommelse fortjener ekstra oppmerksomhet.
Ikke bare ordene, men også fenomenene, fortjener ekstra oppmerksomhet; hvilket de utvilsomt har fått, ellers ville vel ikke disse nyordene ha kommet i sirkulasjon. Ja, debattene, spesielt om strømprisnivået, har skvulpet fram og tilbake i store deler av 2022. Løfter og innfløkte forklaringer har blitt stablet på beina: Det er krigens skyld og vi må være solidariske med andre land. Men hva betyr alt dette, og kunne det ha vært annerledes? Hvorfor i huleste heite har Arbeiderpartiet ventet helt til nå med å lansere ideen om grunnrenteskatt for laksemilliardærene? Og hvor vanskelig kan det egentlig være å tette igjen fem-års-karantene-skattesmutthullet, eller å forutse at fluktmuligheten vil bli brukt av de sleipeste og minst solidariske? For en helt vanlig ikke-økonom oppleves situasjonen som kaotisk og avmaktsskapende. Jeg føler meg verken kompetent til å delta i debatten eller til å gjennomskue hvilke argumenter og standpunkter det er verdt å feste lit til.
Å påstå at essaysamlingen «Økonomisk tenkning» bringer til bords en altomfattende oppklaring på alskens økonomiske problemer, er selvsagt å ta for hardt i. Det har heller ikke vært målet til denne utgivelsens redaksjon og bidragsytere – alle med tilknytning til organisasjonen Rethinking Economics Norge. Men boka tenner faktisk et ørlite håp idet den viser at det finnes mer enn én type økonomisk tenkning. Så når et dusin økonomer i embetsverket forklarer Støre, Vedum eller andre mer eller mindre hurdalshåpefulle ministre at «nei, det finnes ingen annen løsning, dette går ikke», så kan man, etter å ha lest denne boka, tenke at dét ikke nødvendigvis er sant; men at dette er noe de hevder fordi de alle har blitt skolert i tråd med den ene økonomiske teorien som det har blitt undervist i på omtrent alle verdens økonomiutdanningsinstitusjoner de siste 50 åra: nyklassisk økonomisk teori.
I sin bok «Markedsvendingen» skriver historiker Ola Innset om hvordan det han kaller for ekspertifisering av politikken sammenfalt med ensrettingen i økonomifaget for om lag 50 år siden, og at dette har preget økonomisk politikk fram til i dag. Samtidig som politikere i økende grad henvendte seg til økonomer for råd til utforming av politikk, og embetsverkets stillinger ble besatt av økonomer, ble alle andre økonomiske teorier enn den nyklassiske retningen skjøvet ut av økonomiutdanning, -forskning og -debatt. Rethinking Economics Norge er en del av det internasjonale nettverket Rethinking Economics. Hovedformålet til denne partipolitisk uavhengige organisasjonen er å jobbe for økt mangfold av økonomiske teorier i økonomifaget, noe de gjør bl.a. ved å holde foredrag, arrangere debattmøter, skrive rapporter og ved å utgi denne særdeles lesverdige og oppklarende samlingen av essayer som forklarer prinsippene i et knippe av de viktigste økonomiske teoriene, deriblant økologisk økonomi, feminstisk økonomi, evolusjonær økonomi og institusjonell økonomi; og som gir innblikk i teorienes opprinnelse og hvilke forskningsmiljøer som jobber med dem.
Selv om den virkelighetsfjerne og formelbaserte nyklassiske økonomiteorien om det perfekt likevektige markedet i en verden med ubegrensede ressurser, befolket av det berømmelige nyttemaksimerende modellmennesket homo economicus med sin forutsigbare egoisme, muligens kan brukes til enkelte beregninger, er det hittil lite som tyder på at modellen byr på løsninger som kan veilede oss ut av klimakrise, drikkevannmangel og artsutryddelse. Ei heller fra galopperende strømpriser og masseflukt av skattesutrende multimilliardærer. Flere økonomiske teorier må tas i bruk. Ingen økonomiske teorier er komplette og fortjener å bli stående som den eneste sanne, men de har ulike fortrinn og egnetheter til forskjellige sider av virkeligheten.
Og i tillegg – som redaksjonen og bidragsyterne påpeker i denne boka – ensrettinga er rett og slett ikke sunn for faget fordi det utraderer grunnlaget for en kritisk og konstruktiv fagdiskurs, slik man har det i alle andre fag. Boka er i det hele tatt ganske avslørende for tilstanden til samfunnsøkonomien – dette faget som påkaller så stor respekt – som en slags universalspåkule for alle valg og vurderinger – idet at det framkommer så tydelig hvordan fagdisiplinen ikke lenger innebærer en studie av økonomien ute i virkeligheten, slik som biologi er studien av faktisk levende vesener. I stedet har dagens økonomifag skrumpet inn til kun å innebære innlæring av en metode og studier av denne; som en slags metavitenskap som kun studerer seg selv.
Man skulle tro det ville være nedslående og skremmende å lese om hvordan disse ekspertene som skal hjelpe politikerne med å løse all verdens kriser er utdannet i et fag som er fullstendig ikke-empirisk. Men denne buketten av essayer om andre og langt mer virkelighetsnære teorier og tankesett forklart i et lettfattelig språk, er både oppfriskende og avmaktsreduserende å lese, noe jeg oppfordrer absolutt alle å gjøre. Selv om jeg etter endt lesing fortsatt ikke føler at mine økonomiske argumentasjonsmuskler er sterke nok til at jeg våger å kaste meg ut i en heftig debatt om prissetting av natur og forkasting av BNP som målestokk på staters velstandstilstand, er det skjerpende å bli minnet på at det ikke nødvendigvis bør settes et likhetstegn mellom pris og verdi, at egoisme ikke er vår eneste drivkraft, og at det slett ikke er sikkert at vekst er et ubetinget gode, men kanskje snarere tvert imot.
Boka kan gjerne kombineres med lesning av Rethinking Economics’ eminente lynkurs i økonomi, så får man bygget ut kunnskapen med litt andre eksempler og formuleringer, samt la seg inspirere av forslag til videre læring gjennom lenker til artikler, bøker og video-snutter.
Økonomisk tenkning: bidrag til mangfold i økonomifaget
Ebba Boye, Tone Smith, Bernt Arne Sæther (red.)
241 sider
Solum Bokvennen, 2021