Om å tegne en drøm

Om å tegne en drøm

For 20 år siden fikk Mirjana Zivanovic og Velimir Petrovic ideen til å skape et tegneseriemiljø slik at de kunne spre kunnskap om og interesse for tegneserier blant ungdom. Nå har ideen blitt til virkelighet og fått navnet Tøyen Tegneserieverksted.

Tekst Tøyen Tegneserieverksted

Alt startet med en drøm. To venner, begge hodestups forelsket i tegneserier, hadde akkurat forstått at de med sine 21 fylte år ikke kunne gå under beskrivelsen «ungdommer» lenger. Dette gjorde dem bevisst på at det pulserende tegneseriemiljøet som så mange ungdommer verden rundt trives i, ikke lenger var et sted de kunne passe helt inn i. De måtte videre. Over til den andre sida der de en gang i framtiden burde jobbe for å spre kunnskap og forkjærlighet for tegneserier videre til nye generasjoner. De begynte å drømme om å stifte et tegneserieverksted. Snaue 20 år senere gikk den drømmen i oppfyllelse på en svært merkelig måte. Dette er en historie om denne drømmen.

«Jeg husker godt da Mirjana og jeg laget planer om et tegneserieverksted for 20 år siden. Det gode med at det har gått så lang tid siden utspringet til ideen vår, er at jeg nå kan kombinere all min erfaring som hobbytegneserieskaper og -illustratør og ikke minst en snart 17 års lang erfaring som lærer i grunnskolen», forteller Velimir, den ene av de to vennene.

Mirjana, den andre, jobber også som lærer. På skolen der hun jobber, Hersleb videregående skole, fikk lærerne en ide om å starte en Spleisinnsamling for å kjøpe inn ullundertøy til nyankomne elever på skolen slik at flere kunne være med på vinteraktivitetsdager og skoleturer. Gjennom innsamlingen kom hun helt tilfeldig i kontakt med Ida Lund Bjørnsen, en av verkstedets medgründere. «Det tok ikke lang tid før vi fant ut at vi, i tillegg til friluftsliv, delte en lidenskap for tegning og minoritetsungdommens deltakelse i samfunnet», husker Mirjana varmt fra de første samtalene med Ida.

Datidens entreprenørskapslærer på Hersleb, Kjetill Gunnarson, også selv en stor tegneserieentusiast, kjente til disse gamle drømmene. Han mente at ideen om å starte opp et tegneseriverksted i Oslo sentrum var viktig både for tegneserimiljøet og som fritidstilbud for ungdommer. Han oppfordret Mirjana til å starte opp verkstedet og tipset om måter man kunne samle inn penger på. Siden Ida gjennom flere år hadde ledet et av Norges fremste illustratørbyråer, Byhands, og kjente til mange illustratører og tegneserieskapere, ble hun spurt om hun kanskje visste om noen tegneseriepedagoger som kunne være interessert i å bli med på prosjektet. Slik kommer en av de legendariske Dongeri-gutta, selveste Flu Hartberg, inn i historien. Den siste brikken falt på plass da den mest erfarne læreren og rådgiveren fra Hersleb, Petter J. Mohn, med et hjerte for både minoritetsungdommer, frivillighet og fortellerkunst, takket ja til å være en av de frivillige pedagogene og hjelpe til med sin livslange erfaring, sine språkkunnskaper og pedagogiske evner.

Det tok ikke lang tid før den første arbeidsgruppa var på plass. Ida tok kontakt med Deichman Grünerløkka hvor vi fikk støtte fra Serietekets mor, Berit Petersheim. Vi diskuterte mål, ansvar, la planer, søkte om midler og begynte med en omfattende rekrutteringsprosess. Den første støtten kom fra Kulturtanken. Alt virket til å gå som smurt fram til den dagen samfunnet helt uventet måtte stenge ned på grunn av korona, og vi måtte legge planene våre på is.

Likevel, ett år senere var vi i gang. Tøyen Tegneserieverksted åpnet dørene sine 2. september 2021 på Serieteket, Deichman Grünerløkka. Det er få ting som kan beskrive spenningen vi kjente på under de første verkstedene. Velimir og Flu la en plan for hva de skulle lære ungdommene og var opptatt av å bli godt kjent med dem slik at planen kunne tilpasses på best mulig måte. Petter og Mirjana jobbet med logistikken. Ida veiledet og kom alltid med forslag til løsninger om ting ikke gikk helt slik de skulle.

Etter noen få verksteder, og til vår store glede, begynte gruppa å vokse fort, ungdommene var interesserte og entusiastiske, og vi innså at det opprinnelige antallet planlagte verksteder måtte økes. Istedenfor å holde verkstedet åpent bare gjennom høsten, holdt vi på til langt utpå vinteren. Ungdommene kom med hver sin historie og uttrykksmåte, som tegneseriepedagogene våre, Flu og Velimir, hjalp dem med å utvikle. Det første heftet kom på plass og vi begynte å planlegge vår første utstilling på Deichman Grünerløkka.

Før vi startet verkstedet, mente vi at kulturtilbudet for ungdommer i sentrum manglet noe «nerdete». Og siden tegneserier er veldig populært blant ungdom, fikk vi ideen om å åpne et tegneserieverksted for flerkulturelle og etnisk norske ungdommer mellom 14 og 19 med tilknytning til Tøyen-området og Oslo-sentrum. Som en av våre tegneseriepedagoger, Flu Hartberg, sier: «Tegning er et språk alle mennesker forstår, som kan knytte folk sammen og som lar ungdom uttrykke seg med enkle virkemidler.» Vi satte noen ambisiøse, pedagogiske og sosiale mål, og håpet å kunne bygge broer mellom kulturer og hjelpe ungdommene til å finne sin trygge plass i vårt flerkulturelle samfunn.

Naturlig nok likte vi også veldig godt Kulturtankens mål om integrering:
«Det overordnede målet med tilskuddsordningen er å gi barn og unge mulighet til å delta i felles kulturaktiviteter på tvers av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonsevne, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted.»

Den fremste målgruppa vår har vært ungdom som har tilknytning til Tøyen og Oslo sentrum, og med deres unike erfaringer fra det flerkulturelle, urbane miljøet har de skapt magi både i den virkelige og i tegneserieverdenen. De har laget serier med superhelter, humoristiske og satiriske serier, fiction, manga, slice-of-life og andre.

Etter flere måneder kunne vi se tilbake og vurdere om vi hadde nådd noen av målene våre. Etter den første verkstedrekka intervjuet vi ungdommene, og her er noen utdrag:

Ariadna, 15 år:
«TT er et sted der jeg kan føle meg trygg, der jeg kan være meg selv og tegne uten at andre dømmer meg. Andre støtter meg her.
Det har vært gøy og fint å være med på TT. Jeg har fått nye venner. Vi har samtidig veldig like interesser, men er også veldig forskjellige, så vi er veldig inkluderende. Jeg har aldri lagd tegneserier før, så jeg har funnet ut at jeg faktisk er veldig flink og jeg vil fortsette med dette. Vi har hatt Flu og Velimir som har vært veldig flinke, og alle egentlig. Noen har hjulpet med tegning og andre med språket.

Tegneserier betyr å leve drømmer som du bare har hatt i hodet og gjøre dem til virkeligheten. Jeg liker å tolke mareritt, jeg kaller dem «refleksjonsmareritt». Jeg tolker mine egne mareritt for å forstå min egen identitet og gjøre dem om til en metafor.

Jeg har lyst til å fortsette på Tøyen Tegneserieverksted fordi jeg har lyst til å fortsette med tegneserien min, og jeg har aldri vært et sted der jeg har følt meg mer velkommen, og alle de voksne er veldig snille. Jeg har også lært å kommunisere litt bedre med andre.»

Valeria, 16 år:
«På Tøyen Tegneserieverksted forstår vi hverandre og lærer så mye. Vi forstår hverandre fordi vi liker alle samme ting. Jeg har hatt det nydelig her fordi jeg har fått nye venner, fått nye vennskap!»

Ilwaad, 18 år:
«Tøyen Tegneserieverksted er for meg et sted hvor du kan uttrykke deg selv på en kreativ måte. Det har vært interessant å være med på Tøyen Tegneserieverksted fordi jeg lærte nye ting, for eksempel å tegne fra forskjellige perspektiver. Jeg fikk sjansen til å gå ut av min komfortsone.

Tegneserier betyr for meg noe jeg kan relatere meg til og en kunst jeg kan se på og lære mye av. Det er forskjellige tegneserier som folk bruker, og det er interessant og inspirerende og kan ha påvirkning på mennesker og på hva slags interesser og ideer de har. Det kan skape nye bilder og gi menneskene nye perspektiver.»

Sahira, 14 år:
«Tøyen Tegneserieverksted er for meg et sted med hjelpemidler og lærere som hjelper meg til å tegne og lage serier. Alle er snille. Jeg liker å tegne hus, male, og litt å lage tegneserier.
Menneskene på verkstedet gjør meg glad. Når jeg tegner en serie kommer de noen ganger og forteller meg hvordan jeg kan gjøre den morsommere.

Jeg har lyst til å bli bedre tegner og jeg er interessert i realistisk tegning.»

Filimon, 17 år:
«Tøyen Tegneserieverksted er veldig hyggelig. Der snakker vi sammen, og tegner, og skriver, og på den måten lærer jeg nye ord, det liker jeg. Tenk: I fjor kunne jeg ikke lage tegneserier, men nå kan jeg det! Og det vil jeg bare gjøre mer og mer.

Tegneserier er helt fantastisk, synes jeg. Det er korte tekster som er lette å lese, derfor liker jeg det. Og da lærer jeg mer norsk, det er bra for meg.»

Abdallah, 15 år:
«Tøyen Tegneserieverksted er bra! Der har jeg lært mye ting. Jeg har blant annet forstått hvor lang tid det kan ta å lage en skikkelig tegneserie. De som har det som jobb, kan bruke et helt år på å lage en. Det syntes jeg var interessant å lære. Jeg liker særlig Flu sine serier, og nå følger jeg ham på Instagram. På tegneserieverkstedet synes jeg også det er fint å se alt det de andre ungdommene lager. De tegner så bra!
Jeg ønsker at Tøyen Tegneserieverksted skal fortsette. Da kan flere mennesker få sjansen til å lære det jeg har lært, og prøve å lage sine egne tegneserier.»

Valentina, 14 år:
«Tegneserier inneholder så mye fantasi, det er derfor jeg liker veldig godt å lese dem. Og fordi det er morsomt.

Tøyen Tegneserieverksted er mitt andre hjem! Menneskene som er der, er så snille, så sosiale, og så flinke til å tegne! I tillegg til det å lage tegneserier selv synes jeg at der har jeg lært å bli mer sosial, og lært mer norsk.»

Aisha, 17 år:
«Tøyen Tegneserieverksted er bra for meg fordi jeg liker å tegne. Før kunne jeg ikke tegne fritt, jeg bare kopierte fra Google, men på tegneserieverkstedet har jeg lært å lage egne tegninger, og det er så fint. Og der snakker vi og skriver, og derfor lærer jeg mer norsk, det er jeg glad for. Og her får jeg lov av mamma å gå selv om det er etter kl. 5. Det kan jeg ikke andre steder.

Store bøker orker jeg ikke å lese. Jeg har begynt noen ganger, men så gir jeg opp. Men tegneserier er lett å lese! Så det gjør jeg heller.

Jeg vil at vi skal ha mer tegneserieverksted. Mer, mer, mer! For jeg elsker å tegne, og jeg elsker å være her. Det er ofte jeg ikke føler meg trygg sammen med mange mennesker som jeg ikke kjenner, men her er jeg trygg. Jeg liker å være sosial her. Har ikke noe imot å være alene, trives med det også, men ikke alltid, jeg vil også være sosial, og det kan jeg være her på tegneserieverkstedet.»

Feven, 15 år:
«Tøyen Tegneserieverksted er veldig bra, og gøy, for vi kan lære hvordan vi tegner. Før kunne jeg ikke tegne noe, men nå kan jeg det. Så når jeg kjeder meg, begynner jeg bare å tegne. Det er bra. Jeg håper tegneserieverkstedet fortsetter, for det er morsomt, og det er fint å lage noe fint sammen.»

Valeria, 16 år:
«Tegneserier er en måte å kommunisere på uten ord. Man kan fortelle «store historier» ved hjelp av bare noen få bilder.»

Selma, 10 år:
«Det er flere grunner til at jeg liker Tøyen Tegneserieverksted. For det første kan man utvikle seg veldig godt. Det er en mulighet til å finne tid til tegneserier og gjøre noe fint. Jeg blir inspirert av de eldste fordi jeg er den yngste her. Og så er pedagogene veldig gode på å forklare. Da jeg begynte her trodde jeg at jeg var skikkelig dårlig, nå er jeg fornøyd.»

Amalia, 16 år:
«Tegneserier var jeg ikke mye interessert i før. Jeg prøvde å lage en som liten, men ikke mer. Men så kom jeg til TT og det ble plutselig mye mere gøy. Da lærte jeg mye mer av folka som går der, og forskjellige tegnestiler. Jeg synes det er veldig gøy å lese tegneserier, det er lettlest.»
På Tøyen Tegneserieverksted har det vært gøy. Jeg har møtt mange nye folk og blitt bedre på å tegne. Lærerne har hjulpet meg veldig mye med å gjøre tegneseriene mine bedre og det er jeg veldig glad for.

Da jeg startet først på Tøyen Tegneserieverksted trodde jeg ikke det skulle være så gøy, men så møtte jeg nye folk, og det ble mye gøyere etter hvert og jeg utviklet meg mer i tegneserier. Jeg har lært veldig mye mer om tegneserier, hvordan man starter å lage en tegneserie, alle stegene: først lage en karakter, og så hva den vil, og sånne steg!»

Tilbakemeldingene var overveldende. De gjorde oss utrolig stolte. Med verkstedpedagogikken klarte vi å nå både våre sosiale og pedagogiske mål: Vi var et trygt sted, ja et felleskap, der ungdommene fikk mulighet til å utfolde seg på en kreativ måte.

Velimir kunne stolt uttale: «Vi kombinerer mulighetene for kreative uttrykk som tegneserie som uttrykksform har å tilby, og verkstedpedagogikk: som deltaker er du velkommen til oss som du er, med egne ideer, historier og tegneerfaring; det eneste vi krever, er at du skal tegne litt. Så skal vi hjelpe deg på veien med konkrete forslag og frie samtaler om ideer, karakterer, skisser og så videre.

Når vi jobber med tegneserier med ungdommene, kommer jeg ofte på hva selveste Pablo Picasso skal ha sagt om tegneserier. Det leste jeg en gang for cirka 20 år siden i en av bøkene til Morten Harper, en av Norges mest kunnskapsrike tegneserievitere. Picasso angret på at han selv ikke fant opp tegneserien, for der er det uante muligheter for å uttrykke seg på.»

Etter det første vellykkede året fikk vi nye krefter inn, to nye tegneseriepedagoger, Øystein Runde og Ida Neverdahl. Ida forteller om magien som oppstår i møte mellom henne og ungdommene:

«Når jeg har en litt dårlig dag eller er stressa, er det som om det stresset forsvinner fordi jeg føler at jeg blir grounded, får mye positiv energi og det er givende å kunne hjelpe og snakke med deltagerne og ungdommene.

Jeg synes det er et veldig flott tilbud fordi jeg selv har et veldig stort engasjement for tegneserier som medium. Det er så lett å begynne med, og de fleste barn og ungdommer kan begynne med det fordi de har evnen til å gjøre det. Man har muligheten til å uttrykke hva man har i fantasien så lenge man kan tegne det, det er et grenseløst medium som kan finne sted i verdensrommet eller i hjernen til noen. Den kan handle om store ting, den kan handle om små ting.

Pedagogisk tror jeg det er nyttig å utrykke seg visuelt siden vi lever i en verden som blir stadig mer visuell, så det å kunne lage visuelle tekster/sammensatte tekster kan være veldig nyttig.
Det er gøy å jobbe med ungdommer fordi man ofte blir overraska over hva de kan finne på, de har en veldig distinkt fortellerstemme og stil, noen henter fra eget liv og andre lager egne figurer. Tegnestilene kan være veldig gjenkjennbare slik at man lett kan se hvem som har tegna hva.

Jeg håper å bli en del av norsk tegneseriemiljø som bidrar til utvikling av nye talenter, spre interessen og forkjærlighet for tegneserier som medium.»

Øystein, som aldri klarer å sitte stille og med et hode der det alltid koker med ideer, har gjort sitt for å utvikle tilbudet videre. I sine samtaler med ungdommer kom han på at i år kunne det arrangeres en tegneseriemaraton for ungdommer, litt som en mindre utgave av «24-timers tegneseriemaraton».

«Eg visste ikkje før no at Mirjana og Velimir hadde gått og grubla på dette i tjue år. Det gjer meg jo endå meir takksam for at Flu peikte ut meg, saman med min venn, Ida Neverdahl, til å ta over fagperson-rolla for Tøyen Tegneserieverksted. Eg har skrivi og teikna tretten teikneseirebøker, enten aleine, som forfattar eller som teiknar. Ida, trass i at ho er yngre, ligg ikkje langt etter. Og det Ida og eg har felles er at vi begge er begeistra meir for å bli overraska enn over at ting skal leve opp til ein førehandsbestemt idé om kva som er «rett». Når vi møter deltakarane på TT, handlar det alltid for oss om å sjå kven dei er og kva dei har å kome med, og det kjekke her er at ungdommane er så forskjellige og har så vidt forskjellige mål med å møte opp. Vi vil først og fremst at alle som er her skal ha det bra og få lov å vere seg sjølv. Og ein bonus er å sjå dei finne samhold, og å føle meir at akkurat det dei har inni seg faktisk er kult. Eg vil gjerne gi dei alle verktøya dei treng for å kome seg vidare og utvikle seg, men eg vil ikkje at dei skal føle at dei treng å forandre på seg sjølv for å være spennande. Alle menneske går rundt med si historie, og fordi den er vår historie og vårt perspektiv, har vi alle lett for å gløyme at også den er spennande. Eg likar ungdommane mine, og eg håper det smittar over på dei. Det aller viktigaste vi kan gjere som lærarar, er å få deltakarane til å like å være til

I tillegg jobber vi med å åpne en ny avdeling på Furuset der en av våre nye frivillige, Tamara Sehic, står ansvarlig for organiseringen. Tamara, Velimirs og Mirjanas mangeårige venn, ble bedt om å hjelpe til med logistikken rundt organiseringen av den første utstillingen på Serieteket. Siden har hun vært en uunnværlig del av Tøyen Tegneserieverksted. Slik hun selv sier, ble hun inspirert av det fantastiske arbeidet som ble gjort med ungdommene. Hun ble med som frivillig i mars 2022 og nå sitter hun i styret. Tamara er også tidligere lærer og jobber med inkludering av utsatte grupper:

«Ideen om å utvide tilbudet til andre bydeler kom i høst 2022. Vi var klare over at det var flere bydeler der ungdommene hadde samme behov og der det bugnet av kreativt mangfold. Etter å ha drøftet muligheter kom vi på at Furuset kunne være et fint sted å fortsette. Der er det en fin blanding av flerkulturelle og etnisk norsk ungdommer, og bydelen har som mål å jobbe for at alle barn og unge skal ha mulighet til mestring og samfunnsdeltakelse. Vi håper å begynne med tegneserieverkstedet fra høst 2023.»

Som gammel skolemann liker Petter å observere samspillet mellom deltakerne på verkstedet. Alle sitter rundt det samme store bordet og arbeider med hver sine tegneserieprosjekter, mens tegneserielærerne går omkring og veileder. Praten går på mange språk, blant annet fransk, spansk, tigrinja og somalisk, og noen snakker mest eget morsmål med dem som kan det. Men norsk og engelsk er fellesspråk, og plutselig blir det sagt noe viktig eller morsomt som vekker alles oppmerksomhet. Og rett som det er blir ungdommene nysgjerrige på hverandre og begynner å snakke sammen på tvers av nasjonsgrensene. Nye vennskap oppstår. Det går helt av selg selv. «En vakker form for integrering», tenker Petter der han sitter og ser og hører.

Og når ungdommene ser og beundrer hverandres arbeider, får de stadig nye idéer, plukker opp noen knep, og utvikler seg. Slik inspirerer og stimulerer de hverandre; men bevarer hele tiden sitt eget særpreg.

Derfor er det også spennende å se hvor forskjellige de er, de tegneseriene som blir skapt. I både tema og form, både språk, strek og stil, er det fantastisk mangfold. Dette mangfoldet kom klart til syne da ungdommenes serier ble utstilt i bibliotekets vestibyle våren 2022. Heldigvis har vi fått dokumentert disse arbeidene i form av et trykt tegneseriehefte. «En liten publikasjon gjennomsyret av ungdommenes kreativitet og mangfold», tenker Petter fornøyd.

Om noen dager går første tegneseriemaraton for barn og ungdommer av stabelen. Det er en del av Tøyen Tegneserieverksteds bidrag til Deichman Grünerløkkas Seriefest i år.

Alt dette hadde ikke vært mulig uten hjelp. Kulturtanken, Frivillighetens år, Sparebankstiftelsen DNB og Gjensidigestiftelsen støttet oss økonomisk. Deichman Grünerløkka vår viktigste heia-gjeng, hjalp med lokaler, ekspertise, kunnskap og motivasjon. De tvilte ikke et sekund på at vi hadde noe viktig å bidra med. Bortsett fra dem var det også noen små lokale aktører som, Saray restaurant i Trondheimsveien, der vi pleide å handle mat til deltakerne. Eieren som selv er med på å støtte frivilligheten i Oslo øst rettet mot ungdommer, var kjapp med å hjelpe oss også. Geir Moen og Tore Strand Olsen, tegneserieskapere, var også med på å lede flere økter i fjor. Sist, men ikke minst, er vi takknemlige overfor Synnøve Virhøy som har fanget noen av de viktigste øyeblikkene med sitt kamera.

I årene som kommer håper vi å fortsette å inspirere mange flere ungdommer…

Tegneserier laget av ungdommer ved Tøyen Tegneserieverksted

(klikk for større bilder)