Om å ville
«Hva vil egentlig Jonas Gahr Støre?» er blant spørsmålene Stein Holte stiller i denne teksten og konkluderer med at akkurat nå virker Jonas litt rådvill.
Tekst Stein Holte Illustrasjon Redaksjonen
Politikk er å ville skrev Erik Solheim. Og det Solheim ville var å dra SV mot Høyre, få seg miljøtoppjobb i FN og sette verdensrekord i antall flyreiser. Det eneste han ikke ville var å innrømme sine egne feil. Ellers ser det ut til at mange i Norge blir politikere for å jukse med reiseregninger og tuske til seg pendlerboliger de ikke har krav på. Trond Giske ville klå på damene, og Hadia Tajik ville bli kvitt ham, og det klarte hun. Det var litt synd for Giske var en politiker som faktisk hadde litt peiling på politikk, og det er vi ikke bortskjemt med her i landet. I utlandet ser de ofte litt større på det. Donald Trump ville bli Narsissus og speile seg i all verdens TV-kameraer. Og det klarte han. Vladimir Putin vil bli Stalin eller Hitler, og det klarer han forhåpentligvis ikke. Hva Kim Jung Un opprinnelig ville aner jeg ikke, men enten han ville eller ikke er han i hvert fall eneste etterlevning etter de en gang så stolte kommunistiske fyrtårn.
Tilbake til Norge. Hva vil egentlig Jonas Gahr Støre? Han ville bli statsminister, og det klarte han. Han har økt fagforingsfradraget og sikret uføretrygdede retten til å jobbe litt ved siden av, men ville han egentlig det, eller ble han presset av SV? Han vil visst at fengslene våre fortsatt skal fylles opp av narkomane, og at Norge fortsatt skal ligge på overdosetoppen. Han vil øyensynlig ikke gjøre noe med strømprisene, men vil at Norge skal fortsette å være en imperialistisk rovmakt på oljemarkedet. Men hva vil han egentlig? Akkurat nå virker han litt rådvill. Hans finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil i hvert fall ikke slutte å flire.
Før trodde jeg at latteren hans kom av at han var jovial. Nå begynner jeg å lure på om den kommer av at han rett og slett er dum. Duoen har i hvert fall klart å innsette den mest skadelige politiker vi har hatt siden unionsoppløsningen som sentralbanksjef. Mine damer og herrer: Snart tilbake fra propagandakrigen mot Russland. The one and only: Jens Stoltenberg!
Jens Stoltenberg. Bedremannsgutten som ble AUF-leder. Som ble omvendt til nyliberalismen på Blindern og seinere finansminister. Tony Blair-beundreren som er hovedarkitekten bak foretaksmodellen, NAV og sykehusreformen. Som delprivatiserte Statoil. Som entusiastisk fikk norske flygere til å lemleste tilfeldige småbarn i Libya. Som er det personifiserte forfall av sosialdemokratiet i Norge. Som takket generasjonene som sleit før ham, med å rive ned det de hadde bygd opp. Hva vil Jens Stoltenberg? Jeg vil i hvert fall ikke se trynet hans
Så hva vil norske politikere? Jeg vil i hvert fall ha politikere jeg kan stole på. Som ikke snyter på fellesskapet. Som blir politikere fordi de vil utrette noe, og ikke fordi det er en karrierevei. Som prøver å holde sine valgløfter. Som sloss for de svakeste fordi det er de som trenger det mest. Som ikke kneler for storkapitalen. Som har moral og sunt folkevett. Jeg sier som David Bowie: I demand a better future. Og jeg vil ha politikere som i det minste prøver å gi meg det.