Om pressen
Sitter på Stopp Pressen, og kontemplerer pressa, avisene og de som er på nett og tror at folk gjør sitt beste. Talk of the town, de plukker opp ting og er i de miljøene de er og på Stortinget og kjenner mange mennesker her og der og har kredd. I de miljøer som kreves å kjennes i de kretser, det fungerer.
Å ha en formening om hvordan pressen bør fungere er ikke lett, og man har de forskjellige aviser som fins i vår midte for eksempel her.
VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen, Klassekampen, er dagsavisene her, og man kan se dette med nett, utenlandske aviser som folk følger med i i de kretser, jeg ser meg selv hanke inn dette miljøet nå, vi har våre informanter i de forskjellige redaksjoner og kulturarbeidere i fleng.
De bestemmende organer i dette landet, kommunepolitikere, kulturbyårkrater og desslike, kunstnere, private tilskikkelser som sponser alt mulig fra idrett til politikk.
Innsyn er en verdi i dette samfunnet, Open Society and it’s enemies, det er wikileaks nå, men hva holdes hemmelig når wikileaks dominerer, ingen vet alt.
Torggata Blad hater ingen og er ikke paranoide.
