Omstridt hjørnestein
Artikkelforfatteren ser i denne teksten på hvilken type forskning som har vært lagt til grunn for cannabis-forbudet de siste 50 årene.
Tekst Harald Lange Foto Wikimedia Commons
De siste 50 årene har cannabis vært gjenstand for omfattende forskning, og det er få av våre nytteplanter som har fått sitt ressurs- og skadepotensial kartlagt i tilnærmelsesvis lignende størrelse og spekter. Forskningen har imidlertid fulgt svært adskilte spor med svært forskjellige grunnpremisser, og det er minimalt med kommunikasjon mellom forskningsmiljøer som bekjenner seg til forskjellige posisjoner. Den offentlige forskningen, hvor de store sponsormidlene finnes, har som hovedoppdrag å finne beviser som bekrefter og underbygger påstandene om cannabisens enorme skadepotensial for folkehelse og samfunnsorden, argumenter som ble framsatt i kampanjene for å forby cannabis på 30- og 50-tallet.
Sett med nåtidens briller er det lett å se at argumentasjonen som vant fram i den amerikanske kongressen og senere i FN-forsamlingen, var mer basert på rasistiske fordommer og fri fantasi enn faktisk faglig kunnskap om plantens medisinske effekter. Faglig sett er det derfor ingen lett oppgave den offentlig anerkjente forskningen er satt til å løse, og etter mer enn 50 år med studier og forsøk er det lite annet enn tilfeldige sammenhenger som har utgjort såkalte «funn». Ingen rykende pistol er funnet, cannabis er ikke giftig, heller ikke avhengighetsskapende i den forstand dette begrepet gjerne forstås. Det er ingen abstinens ved opphold i bruk, dvs. at hvem som helst kan stoppe på dagen uten å få noe fysisk besvær utover søvnproblemer og nattesvette. Mange ønsker ikke å slutte, da de opplever den milde rusen som velgjørende i sin hverdag, men har likevel ikke problemer med å kutte ut dersom situasjonen krever det, f.eks. hvis man blir underlagt pisseprøver. De aller fleste som har blitt tvunget til å slutte på denne måten, vil raskt ta fram pipa igjen etter at tvangsvedtaket er over.
Etter drøye fem tiår med forskning sitter man igjen med to halmstrå til begrunnelse for forbudet. Den ene handler om lungeskader som følge av røyking, som er en reell folkehelsebekymring av stort omfang. Den andre handler om at bruk av cannabis i noen tilfeller kan utløse psykoser hos folk som på forhånd er disponert for det. Dette er et marginalt problem i sammenligning med røykeproblematikken, men det blir i den offentlige debatten pushet som det viktigste argumentet for å opprettholde forbudet.
Vi er mange som mener dette aldri har holdt en meter og at det er på høy tid og skjære gjennom okselorten og påpeke det åpenbare: siden 1960 har vår mest anvendbare nytteplante vært forbudt å dyrke på grunnlag av tvilsomme påstander om den farlige rusvirkningen av planten. Gjennom forbudstiden har det blitt kanalisert milliarder inn i forskning som skal bekrefte disse påstandene, uten at man har lyktes med dette. Forskning som fokuserer på å kartlegge plantens industrielle potensial har måttet søke andre kilder til finansiering enn offentlige midler. Her har imidlertid funnene vært håndfaste og praktiske. Cannabis har fortsatt potensial til å utgjøre en global industri med multiple anvendelsesformer, og en slik industri vil i hovedsak være synonymt med det lenge etterlyste «grønne skiftet». Det er i det hele tatt vanskelig å forestille seg et s.k. «grønt skifte» uten cannabis som en industriell hjørnestein.
«The stone that the builder refused
Bob Marley
Will always be the head cornerstone»
