Tekst og foto: Bror Wyller
Oslovalget står for døren og TB lodder stemninga
Vi går Karl Johan på valgboder for å lodde stemninga, prater med Arbeiderpartiet og SV, det ordner seg her og folk tar det med ro, Venstre er harde sure.
Jeg kjører ikke Tesla, jeg tar T-banen og handler ikke på dyre butikker i området, ha’kke tid.
Velgerne er deg og meg og man setter seg på Egon restaurant og snakker. Med folk og fe, lodde stemninga, valg er noe rare greier, og det kan sies noe her om stemninga at den er rød.
Jeg vil gå til alle partiene og ta en prat og det er MDG i fokus som sensasjonelt store blitt. Hvorfor det. Her er stemningen for tiden.
Hvordan verden har vært og hvordan den blir rett og slett, verden før og nå, hva er greia for tiden. Hvordan var fortiden, hvordan tenker folk politisk i dag, rimeligvis er det annerledes enn før.
Politikk for hele folket er en ny foreteelse historisk, være med å bestemme tingenes tilstand, det der er en sak.
Ressursene settes inn her og der og det er ikke helt lett å se dette med et skråblikk fra Egons kafé midt på stripa Karl Johan gjennom persienner.
Ganske normalt på valgbodene, det er saker de kjemper for jeg merker meg skole for Høyre og KrF, og Fremskrittspartiet vil ha et mer levende sentrum, men uansett, MDG kom seint, men nå er de der, jeg ser dem fra Hard Rock Café gjennom gitter rigge opp. Jeg finner ingen glede i det disse partiene preiker om, og jeg er på å være helt rolig nå.
Blue Oyster Cult på anlegget, bra. Jeg har øl og MDG som er siktepunktet er ikke på standen igjen, hva faen er de tror de er? Store?
Der kommer det en på sykkel, da er vi i gang, de er det store sykkelpartiet i byen, det er liksom en hjertesak, og motpartiet er Bompengepartiet, men de har ikke kjangs ser det ut som, det var en flopp på gallup.
Ha det bra.
MDG stand er en scene som for meg ser ut som en gyngehest, her rir de politiske kjepphester. Ja da så. Nå er det ingen der igjen og klokka er over 12, de er vanskelig tilgjengelige de der folka, en sekt.
Hvem tror de de er? Nei, de får bare seile sin egen sjø. Tull og tøys, en manglende fremskrittstro har beveget folk til mdg, det kan verken sykle. Ha det bra.
Hard Rock Cafe utsiktspunkt, der er det et blikk på valgkampen og valgbodene, det er da en sak å belemre folk med.
Er det noen i politikken som er rocka? Jonas Gahr Støre er rocka, ellers ingen som jeg kommer på, Jonas er politikkens rocker. Som Bruce Springsteen, i gemytt. Fett. Politikkens Bruce Springsteen, men uansett, rock’n roll!
Med utsiktspunkt Hard Rock cafe er alt greit rett og slett, da kan valgbodene si hva de vil, men det er her det skjer. Blant folk, her er det meningsdannelsen skjer, men vi tar munnen for full snart sikkert, uansett, vi trives som i politikkens midte, hva bringes til torgs?
Politikk er for alvorlig til å overlates til politikerne dessverre, yeah! Rock’n roll! Rockabilly politikere er da Trygve Slagsvold Vedum, han er kønntri politiker, og hva skal man da si Om Erna Solberg, hun er i visekunsten, som Ivar Medaas rett og slett, dette er flottings.
Siv Jensen er ingenting i dette, hun er ikke i kunstens verden for fem øre.
Audun Lysbakken kan da ses på som noe, som jeg tror er å være en eller annen popstjerne i den syvende himmel, som Madonna, og han der Moxnes i Rødt er mer Elvis. Politikkens Elvis.
I Oslo er det nok ikke noen slike stjerner, ingen. Dumt.
Treiginger fins det flusst av i politikken, nå gjenstår kunsten.
Politikkens van Gogh må være Raymond Johansen.
