Over vann
Tekst Katrine Petra Fossum
Tre kvinner på vei hjem fra jobb på en duvende hengebro. De beveger seg skulder ved skulder på det smale gangfeltet. Snøen ligger i fonner og tvinger kroppene enda tettere sammen. Hun, hvis ektemann gjorde det slutt første juledag, har fått plassen ytterst, der hun balanserer over frostrøyk som damper fra elva. Hun forteller at hun egentlig skulle kjørt med mannen, men han måtte jobbe overtid, mens de kompakte skuldrene, som et tverrgående transportbånd, leder henne over til 74-bussen. Hun sier at hun venter på å flytte inn i en leilighet med en garasje hvor hun kan oppbevare møblene sine, hvor det er kort vei til toget som går på et tidspunkt om morgenen som gjør at hun kan ta en kopp kaffe på kafé før jobb, mens hun sikrer seg ved å holde blikket fast mot rimfrosten på rekkverket.
Tre menn. Tynne, senete og mandige. To er forholdsvis unge, den tredje eldre med mer autoritet. De snakker slavisk, serbisk eller kanskje finsk? Den eldre leder liksom an, belærende. De andre følger etter med engasjement og energi. Snakker de om politikk? Er det arbeidsløsheten der hjemme som opprører dem, eller deler de savnet av kone og barn?
De ligger inntil kanten på kortsiden av bassenget og plutselig dukker den ene under vann og svømmer fra den ene siden til den andre og tilbake igjen, uten å komme opp til vannflaten for å trekke luft. De andre nikker anerkjennende og kommenterer seg imellom. Den neste gjør det samme og lykkes på andre forsøket. Nye anerkjennende blikk og kommentarer. Energinivået i diskusjonen øker før den eldre brått snur seg rundt og blir hengende etter knehasene ned fra kanten av bassenget mens han flyter på ryggen. De to andre studerer stillingen mens de peker og vurderer. Deretter prøver den andre, og så den tredje, samme stilling. De hviler en stund etter knehasene, tett inntil hverandre. Så glir de ned fra bassengkanten og legger seg til rette, albue ved albue, for å ta opp igjen samtalen.
