Pepperkakeasylmottak og -pengemaskin.
I forrige boligpolitiske julekalender lanserte vi en pepperkakehusoppskrift for bostedsløse.
I årets kalender hadde vi opprinnelig planlagt å overgå oss selv ved å utvide prosjektet til å gjelde en pepperkakebygning som kunne huse både den bostedsløse og minst 200 flyktninger – noe som ville gitt mulighet for den tidligere bostedsløse til å tjene seg styrtrik på å leie ut store deler av pepperkakekåken som asylmottak.
Pepperkakehusbakingen ville i praksis bety en 20-dobling av oppskriften fra 2007 (kalenderluken for 4. desember), noe som igjen ville medføre at 20 000 egg ble blandet med 12 tonn med mel, osv., osv., og plasser hele greia på et dertil egnet avsidesliggende område, men husk for all del å installere overrislingsanlegg, osv., osv.
Og det er da det streifer oss at 20 000 egg, hm! tja, hva skal vi si? Vi vet at hønene ikke har det så bra ved påsketider. Og hvis jula skal bli en like stor påkjenning som det påsken er for disse menneskeutpekte slavene som bor i bur på størrelse med et A4-ark, og som spruter ut egg til eggstokkene blir rødglødende av betennelse, da er det bedre å prøve å finne en vegansk pepperkakeoppskrift.
Vi googler «vegansk pepperkakeoppskrift» og kommer med en gang hit >>
Så det er altså ikke noe problem å skåne de stakkars hønene. Hurra!
Og ikke bare det. Vi oppdager også at Veganmannen, dvs. Thomas Olsen arrangerer Oslos første veganske julefestival og det er i morgen.
Sjekk her >>
Noen vil kanskje tenke: Hva har veganisme med boligpolitikk å gjøre?
Boligpolitikk har med solidaritet å gjøre, og trenger solidaritet å være begrenset til art? Vi mener at: Nei, det kan være på sin plass å utvide empatipraksisen til å gjelde flere enn den jævla destruktive og navlebeskuende arten homo sapiens sapiens.
