Tekst Thomas Røkås Illustrasjon Sjur Ikutomi Sørli
Det er vanskelig å snakke om bærekraft,
Uten å dvele på historiens laft,
Det var først på 50-tallet at verden skjøt fart,
med eksponentiell vekst, mer bruk og kast
Det var også en tid for mobilisering,
Skape en økonomi etter verdenskriging,
Et svar på den tiden var BNP –
Brutto Nasjonal Produkt het det
En målestokk for alt av produsering,
Brød, vin, olje, krigsprofitering
En målestokk som fortsatt favoriseres,
Og proklameres, av økonomer og politikere, der det spekuleres
For selv om BNP nok var bra på den tid,
Da vi bygde landet etter storslått lid,
Har målestokken for suksess bestått,
«BNP opp 3%» – nå har vi det godt?
Det er nemlig flere grunner til at BNP er galt,
Den måler ikke hva som for oss mennesker er fatalt,
Frisk luft – vann – jord og sunne dyrebestander,
Utdanning og helse for alle, trygge rettstilstander
I tillegg går økonomisk vekst og bruk av materialer,
hånd i hånd, 1 til 1, mot nye «potensialer»,
Og selv om hele verdens primære plan,
er å frikoble utslipp fra et vekst-forsterket styringsorgan,
Taler tallene klart,
gjennom fire tiår med prat,
har ingen «frikobling» skjedd globalt
…
Står vi fast i politiske ideologier og tungrodde matriser?
I stille sjø før en tsunami av kriser?
Målet er fortsatt vekst, arbeidsplasser og ny teknologi
Som skal transformere våre liv, allerede i symfoni
Våre behov går bare opp, opp, opp,
Nye trender og modeller – når sier det stopp?
Vi er natur, enten vi vel tro det eller ei
Og alt Naturlig vokser nemlig helt til det blir lei,
Dyr, mennesker og all slags planter,
Ender sin syklus i naturens konstanter,
Faktum er at vi krysser grenser,
Økologiske grenser, som kan ha katastrofale konsekvenser,
Dersom vi ikke respekter naturens egne premisser,
Og dens evne til å levere oss sine almisser,
Menneskets krefter er nemlig blitt planetære,
Vi risikerer å treffe vippepunkter som er ikke-lineære,
Som kan forstyrre en ro som har vart i 10 000 år,
Og vært selve premisset for alle tidligere sivilisasjoners levevilkår,
…
Selv om forskningen er stø, finnes divergenser,
om hva som vil skje når vi krysser grenser,
Jo mer, jo verre, 2 grader eller 3
Tørke, flom og ekstremvær vil skje
Hvor kraftig, gjenstår å se
For hvis det er en ting som gjelder,
Det er forskningen som teller,
Som da covid traff,
Og hele Norge falt pladask,
for helsedirektører som våre nye helter
…
Hvorfor hører vi ikke på bærekraftsforskere i like stor grad?
…
Jeg sover heller ikke godt når jeg tenker på de,
Som bidrar så lite, men som vil få svi,
Som en konsekvens av forbruket til oss rike,
Såkalt sofistikert og innovativ elite,
overdådig og vulgær?
På bekostning av de manges begjær,
om et minimum av goder som gjør livet litt mindre til besvær,
Er vi egentlig bedre enn de tidligere generasjoner?
Som brukte Afrika som slavedeponier og Amerikas ressurser i kolonier
Ny-kolonialisme, ny-imperialisme,
høye teorier, finns det nok empirier?
Mineraler i Kongo, aluminium i Brasil
For elektrisk modernisme?
Er det noen tvil? At konsumet vårt er basert på en stil,
Der vi importerer «billig» gjennom å utnytte strukturer,
Som hindrer «utvikling»-lands egne ønsker og kulturer
…
Men finnes det håp for en lysere framtid?
Der sterk bærekraft definerer vår samtid?
Ja! Sier forskere, optimister og grasroten,
Men vi trenger nye paradigmer som tar problemet ved roten,
Kapitalisme og finansialisering,
Individets makt og nytte-maksimering,
Tekno-optimisme og såkalt «grønn» vekst,
Er dogmer vi må bort ifra gjennom transformering
Løsninger kan vi finne i historiens lære,
Og gjennom andre konsepter av velvære,
«Føre var» og «måtehold», «egenansvar» og «offentlig kontroll»,
Gode dyder, nabolaget,
Gjenbruk, fiksing, håndlage
For hva hvis vi forankrer naturen og menneskets mangfoldige tangenter,
I et økonomisk system,
Som ikke har et problem,
med at god økologisk tilstand og menneskers velvære,
betyr mer enn neste kvartals gevinster og bedriftens ære,
Jeg tror på degrowth, motvekst, nedvekst og Vekstfrihet,
deres ideer om universale goder for alle og selvforsynthet,
Grønne og rettferdige skattereformer, redusert jobbtid og nye arbeidsformer,
Regulerte markeder på tvers av land,
Som en gang for alle kan sørge for rettferdig handel,
Dette kan ha kraft nok til å sette fri, en skapt mani,
om at ting og status er lik eufori,
en tilstand jeg tror vi mange helst vil forbi
Ekte endring må være systematisk,
Å kun skylde på individet er derfor veldig problematisk,
Men uansett, du har effekt,
Du er en del, av et større system,
Hva du tar i, spiser og hvordan du ter deg,
Hvordan du tenker om andre og behandler de rundt deg,
Du har en påvirkning, det har vi alle hen,
Og det er kun du, deg selv som kan avgjøre om enn,
Du vil følge strømmen mot en varm og ugjestmild verden,
Eller, stå opp der du kan for sterk bærekraft – blir du med på den ferden?
