Tekst Thale Husemoen Foto Per Arild Skorgen
Hva skulle vi gjort uten
Akk, ja… Vaktene med nøklene og støvlene, de korte hårsveisene, crew cuts, køller og strips. De binder deg sammen før de tilkaller det ekte politiet. Bortviser folk, og passer på at horene mister kundene sine. Vaktene vokter, overvåker, fanger, anmelder, viser vei, gir advarsler.
Prøver å være kamerat med de mest slitne når de slitne later som ingenting. Snille gutter og jenter, skuespill og fri regi. Utenfor Gunerius står to stk. midt i bytteprosessen. Vaktene med de store vaktklærne med skuddsikker vest og gul vest helt ytterst graver i håndgropa til han med dopet i hånda:
Hva har vi her, da, til eget bruk, sa du?!? Mobbing og trakassering. Forfølgerne som forfølger og følger med, går lei og kjeder seg, vaktbikkjer i ekstra lang kjetting – det som holder hundene igjen er lengden
på lenken, før de kan ringe til dem som kan sette ekte håndjern på hender som har levd på gata i månedsvis. Stramme strips duger enn så lenge.
Deretter er det bare å vente på blålysene. Brugata og Storgata. Skjermer, hverken buss eller trikk kjører her lenger…
Torggata
Hvordan ser Torggata ut nå i lyset fra skilpadde-
månene, gatelyktene som skinner enten du er av eller på?
Én bommer en røyk, en annen en øl og den tredje et kyss.
De reddeste blir til det stenger, det gjelder også de sleipeste.
De travleste snubler innom stamstedet rett før stengetid,
håper ingenting, tror alt – siste dagers hellige.
Håper alt, tror ingenting.
En øl til, da. Og så ble det stengetid igjen.
Skål, ranglere, fra King’s Cross med eim av hav gjennom de små londonpipene, innerst i gata på et gammelt Bed and Breakfast, jeg vet hvordan Torggata ser ut nå:
En bommer en røyk, en annen en øl og den tredje et kyss.
