På debattsidene til Dagsavisen sto følgende velformulerte innlegg å lese 14. desember i år. (Kostelig!)
Innlegget er skrevet av to engasjerte styremedlemmer i et sameie som uttrykker bekymring for hvordan utleie av leiligheter
1. ødelegger styre som institusjon i sameier
2. gjør at bofellesskapene blir preget av fremmedgjøring
3. fører til ekstrautgifter som en følge av slitasje i trappeoppganger
De to styremedlemmene skriver bl.a.:
[Utleierne] tar ikke noe ansvar for fellesskapet.
***
Det tror vi så gjerne! Men hvor knøttlite skal vi begrense «fellesskapet» til å være? Og hvem skal ta et fellesskapelig ansvar og leie ut til de brysomme leietakerne som sliter på trappeoppgangene og som ikke har mulighet til å kjøpe seg inn på boligmarkedet hvis ikke de pengegriske og fellesskap-ignorante utleierne gjør det?
Nei, boligpolitikk er jommen ingen enkel sak i et land hvor den offisielt ble avskaffet tidlig på 80-tallet, og deretter aldri ble rørt verken med ildtang eller grillklype.
***
Hvis du var av dem som fortsatt øynet et håp om at boligpolitikken ville gjøre et come back, anbefaler vi at du skur ned forventningene, evt. går ned for telling og hengir deg til en vegetativ tilværelse i det nyutviklete produktet Resignatoren – et tilfluktsrom for boligløse og oppgitte ildsjeler.
Med Resignatoren følger en enkel brukerveiledning som forklarer deg hvordan du skal programmere alle funksjoner og koble deg til ymse kabler før du inntar ditt nye krypinn i påvente av bedre tider. Vær ekstra oppmerksom på kapitlene om sikring av strømtilførsel og hvordan hjulbremsene virker.