Tekst og foto Gunhild Hofstad
Nordmenn ynder å reise sydover, enten for å tine kroppene sine på vinterstid eller for å grille vekk bleikfargen mens det fortsatt er mulig å briljere med resultatet når man kommer hjem. I følge vår utsending, Gunhild Hofstad, byr ikke Normandie på noe særlig varme fra solstrålene nå vinterstid, men det er vel så mange andre opplevelser man kan lyse opp et reiselystent sinn på i dette området.
Trodde du Bergen var fuktig? Caen i Normandie har kun 1/3 av Bergens årsnedbør, men knuser vår gamle hovedstad ned i støvlene hva fuktighet angår! Den kan gjøre fortauene like glatte som vinterisen hos oss, og biter seg fast i husveggene i grønne striper, så malingen krakelerer på de mest utsatte stedene.
1. Moderne kunst langs kanalene i sentrum. 2. Utsikt fra Caens gamle middelalderslott, bygget rundt 1060 av Vilhelm Erobreren. 3. Artige vesker til salgs på søndagsmarkedet. 4. Mange private sykler i Caen har innebygde regnhansker. 5. Trikkeskinner sett fra universitetet. 6. En typisk gate i Caen.
Jeg har knapt sett tykke mennesker her, men de røyker som skorsteiner, kvinner som menn, unge som gamle, både el-sigaretter og vanlige sigaretter. Likevel lever franskmenn omtrent nøyaktig like lenge som nordmenn, men så spiser de også skikkelig mat her. Lunsjen i studentkantinen er en gastronomisk nytelse!
På gjestehuset jeg måtte ta inn på pga. mugg i Airbnb-boligen, er det røykeforbud, og røyking oppgis å straffes med 200 euro i bot. Likevel, hver eneste kveld, med det samme resepsjonistene går hjem, er det noen som tenner røyken i 5. etasje og damper helt til sengetid. Derfor har jeg byttet til et rom i 2. etasje, men en lørdagskveld var det jommen røyking her også. Og ingen konsekvenser får det. Men hvis du ikke har husket å aktivere periodekortet ditt på hver eneste busstur, DA blir du tatt i sniking! Kanskje slipper du unna boten når de merker at du er utlending.
Hun tar meg spontant med på en liten vandring, samtidig som hun holder en tale om hvor tåpelig det er å resirkulere.
Det er også såkalt resirkulering her, og man blir heldigvis ikke sett på som spedalsk hvis man snakker med fremmede på gaten. Jeg spør en pent kledd dame hvor nærmeste returpunkt for glass befinner seg. Hun tar meg spontant med på en liten vandring, samtidig som hun holder en tale om hvor tåpelig det er å resirkulere. Til slutt gir hun glassflasken videre til en annen dame vi møter på!
En gutt i 3-årsalderen går langsomt over trikkeskinnene 40 meter foran trikken. Sjåføren tuter heftig, men istedenfor å gripe tak i gutten og dra ham tilbake, følger hele familien hans rolig etter. Sjåføren er rundt et millisekund unna å sneie rumpen til guttens mor.
I butikkene er det full aktivitet helt til kl. 19 lørdag kveld, og så mange artige saker det går an å kjøpe her nede på kontinentet! Allerede kl. 7 søndag morgen ankommer de første selgerne markedet, hvor det fremdeles er boder som kun tar imot kontant betaling, og folk mer enn gjerne står i lange køer for å kjøpe det samme som man finner i butikken. Butikkene åpner først kl. 9, men på søndager stenger de igjen kl. 12.30. Folk er ellers ute til alle døgnets tider, kanskje fordi de har det så kaldt i husene sine at de må ut for å holde varmen. Mange av husene er forresten gjemt bak høye gjerder og porter med avanserte låser, og her og der stikker det opp en palme.
På markedene i Caen får du kjøpt alt du trenger.
Det aller rareste er likevel at menn og kvinner deler dusj i svømmehallen. Alle dusjer med klærne på, og såpedispenseren ved min dusj hadde slett ingen såpe i. Men dopapir har de faktisk, bare litt mindre flak enn hos oss. Så er jo franskmennene litt mindre av størrelse!
Men nå høres jeg kanskje litt vel negativ ut i mine beskrivelser av Normandie og det franske, så la meg også få nevne bokhandlene her, et kapittel for seg. Mens norske bokhandler er å sammenligne med McDonald’s og i beste fall Egon, finner du her i landet både Bryggeloftet og Enhjørningen i tillegg.
Favorittbokhandelens vindusutstilling presenterer utvalget de har av bøker om Grønland og Arktis.
De har egne bokhandler for tegneserier, en sjanger franskmennene er helt suverene i, og i sentrum av Caen er det bokhandler på nært sagt hvert eneste gatehjørne. Min favoritt er den bokhandelen som har et helt vindu kun viet bøker fra Grønland og Arktis! Jeg har handlet en del der disse ukene, i sympati med våre venner i nordvest…
Blant annet reagerte de på at voksne mennesker adlød et barn, og at fattige mennesker ikke skar hodene av de rike for å få en slutt på skeivfordelingen.
I Rouen, som er den historiske hovedstaden i Normandie, fikk den 12 år gamle franske kongen Karl 9. i 1562 besøk av tre menn fra den amerikanske urbefolkningen. Fordi Michel de Montaigne var til stede og skrev ned det han husket av seansen, vet vi litt om hva de langveisfarende syntes om vår verden. Blant annet reagerte de på at voksne mennesker adlød et barn (altså kongen), og at fattige mennesker ikke skar hodene av de rike for å få en slutt på skeivfordelingen. Det er med andre ord helt vanlig å synes at borte er merkelig og hjemme normalt. Og uten å reise litt, kan vi jo ikke skjønne hvor godt vi har det hjemme!
Har du lyst til å oppleve eventyret selv? Da er det bare å bli franskstudent ved UiB. Du bør helst ha litt forkunnskaper i språket før avreise, men hvis du ingenting kan, så kan du alltids ta en spansk en. Selv i Frankrike!
Pomp og prakt! At de har hatt adel i Frankrike er det umulig å ikke få med seg. Var det mon tro omtrent slik den pur unge kong Karl 9. så ut?
