novelle
På postkontoret renner de over av tvil om arbeidsplassene, god tone må være å finne på noe annet, her er arbeidsløsheten rett rundt hjørnet, skriv mer brev, sier dem, men det er fåfengt dette, man må klare dette her sjøl, omstillinger i arbeidslivet, dette er ikke kult.
Nå om dagen tilgodeser de ikke vårs, sier Olav, på parkeringsplassen, der han kom med postbilen fra Bærum, sånn som dette kan vi ikke ha det, sier Geir, smilende, og man organiserer seg men det der er kjørt løp, hvor er det jobber nå til dags, detta bare smuldrer opp! Gærninger!
Rennesteina neste, eller hva sier du Bror, hva skal vi gjørra?
Kaklehøner, sier jeg surt, hva er poenget med å sutre? Samfunnet er et annet enn før, post er bare ut, man sender ikke brev lenger, bare noen prosent av før i tida, det er jo ikke noe å gråte over det!
Ja vi veit jo det, sier Bjarne, det er denne mæilen som alle maser om, hva gir du meg?
Jeg bråker ikke jeg, sier Nils, det er ikke det det kommer an på, Hele folket i arbeid, sier nå jeg, jeg tror på dette, sier fyren i Arbeiderpartiet, men hva faen skal vi gjørra Leif? Drekka?
