Sara Granér
Torggata Blad har i tidligere nummere vært så heldige å få gjengi illustrasjoner fra Sara Granérs omfattende tegneserie- og satireproduksjon. I november 2022 utga hun sin sjuende bok – «Den sjunde vännen».
Tekst Hege Vadstein Foto Redaksjonen
Noen ganger kan man bli så overstadig begeistret at man straks begynner å plage seg med tanker om hvor tilfeldig det var at man fikk oppleve nettopp dette. Slike tenk-hvis-scenarier kan f.eks. hjemsøke en ved høylys dag i en velassortert tegneserieavdeling i en uavhengig bokhandel. Da kan man, noen sekunder etter for første gang å ha bladd i en bok av Sara Granér, tenke «Oi! Tenk hvis jeg ikke hadde stukket innom Tronsmo akkurat nå. Eller ikke hadde latt blikket sveipe over akkurat den bokhylla. Tenk hvis det ikke hadde eksistert fysiske bokhandler lenger – bare Amazon og Adlibris. Da hadde jeg ikke oppdaget denne boka her.»
Boka «Blixt från oklar himmel» fanget min oppmerksomhet fordi den ikke hadde omslag i konvensjonell forstand, slik at bokryggen kun besto av de trådheftede leggene, og dermed ikke røpet noen tittel eller forfatter. Innholdet i denne lille og nokså lubne boka opplevdes straks som uvanlig, absurd og sjarmerende, men samtidig klartenkt og foruroligende. Trolig for å unngå forstyrrende gjennomslag (det er mye luft på sidene) er det kun trykk på høyresidene. Hver av disse viser tre vertikalt plasserte miniatyrtablåer som illustrerer hvert sitt ord eller uttrykk som rimer; f.eks.: Professionellt verksam – Djup skam – En björkstam eller En spermadonator – En partikelaccelerator – En skata, flera skator [En skjære, flere skjærer] osv..
Det å sammenstille disse begrepene som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre annet enn at de rimer, der hvert fenomen behandles med like stor illustrasjons-omhu, har en virkning som er vanskelig å beskrive. Det må rett og slett oppleves, side for side, for at man skal oppfatte genialiteten i det. Den insisterende likebehandlingen av alskens hverdagslige situasjoner, bittesmå gjenstander og altoverskyggende verdensproblemer skaper et uttrykk som er like bisart som det er virkelighetstro. For så mirakuløs er jo virkeligheten, at En tillvextekonomi eksisterer side om side med Byte av stomi og Origami. Enda mer mirakuløst kan man kanskje hevde det er at det finnes tegnere som gir seg i kast med å framstille abstrakte fenomener som f.eks. Ett livsavgörande val eller Ett samvetskval på en 4 x 4 cm stor papirflate, og dét på en slik måte at resultatet byr på et estetisk og erkjennelsesmessig sjokk.
Etter at jeg hadde bragt den nyoppdagete tegneserieskatten hjem og i sikkerhet, og fått omdirigert mesteparten av de skumle tankene om at jeg under andre omstendigheter kanskje aldri ville ha funnet «Blixt från oklar himmel», begynte en ny mistanke å plage meg: Hvilke andre av Sara Granérs bøker har jeg gått glipp av? De var det en del av, viste det seg etter et kjapt nettsøk. Og dermed fikk jeg det så travelt med å skaffe de øvrige titlene at min nylige takknemlighet over eksistensen av fysiske, uavhengige bokhandler ble raskt og effektivt fortrengt.
Noen vil kanskje finne det betimelig å minne om den utmerkede muligheten vi har til å låne bøker på biblioteket – og, ja, samtlige av Sara Granérs bøker finnes heldigvis i folkebibliotekenes samlinger – men, nei, dette var ikke aktuelt for meg på dét tidspunktet. Og det er det heller fortsatt ikke, for noen bøker må jeg ha innen rekkevidde. Hele tiden. De utgjør en slags betryggende støttevegg i virkelighetsoppfatningen min, en fortrøstningsfull insistering på at selv om det meste ser beksvart ut, er det mulig å skvise ut noen dyrebare dråper med frydefull komikk. Granérs bøker har alle oppnådd status som slike støttevegger.
Heldigvis slapp jeg å synke så dypt som å handle på Amazon. Og etter noen effektive minutter med amoralsk og uavhengige-bokhandler-fiendtlig nettshopping, hadde jeg fått bestilt de av Granérs utgivelser som fortsatt var tilgjengelig: «All I want for Christmas is planekonomi», «Jag vill inte dö jag vill bara inte leverera» og «Allas lika mellangärde». Først da samtlige bøker var i hus, kunne jeg endelig mobilisere nok indre ro til å kunne fordype meg ordentlig i Granérs tegneserieunivers. Muligens sier det mer om meg enn om disse tegneserieutgivelsene, men jeg vil hevde at for å få fullt utbytte av Granérs finurlige, sarkastiske og surrealistiske tekster, og hennes helt særegne og svært detaljrike tegninger, må man ha fullkommen ro – ytre og indre – og ubegrenset med tid – i hvert fall sånn hypotetisk sett (som et slags praktisk selvbedrag, kanskje).
Og da, når man endelig har ryddet all uro og alle distraksjoner av veien og kan begynne å gi seg i kast med å studere bøkene: for en verden som åpner seg! For en strek! For en forfriskende formuleringsevne, og for en variasjon! I form av enkeltsidige oppslag med et satirisk tablå, mangesiders tegneserier, reklame-parodier, lyktestolpeoppslag- og minnebok-etterligninger, ukeblad- og glansbilde-collager, m.m. blir alt fra oldtidshistorie og lønnsslaveri til homohets og sentralnervesystemet behandlet med usedvanlig skarpt vidd og hjernevridende oppfinnsomhet.
Fortellingene er befolket av det sedvanlige granérske persongalleriet med noen slags langarmede og besnutede skikkelser kledd i det som måtte passe seg av kryssordrutete skjorter, forretningsdresser eller topplue med lykt og bjelle. Innrammet av snurrige strukturer av maniske border og geometriske mønstre kan disse figurene finne på å proklamere søvnens betydning for en vakker hud, dolke hverandre ned med brødkniver eller nyte en drink på en strand der flyktningelikene skyller i land.
Etter jevnlig å ha lest disse bøkene gjennom noen år, kom endelig den gledelige meldingen fra Granérs utgiver, det fremragende forlaget Galago, om at en ny bok skulle slippes i november 2022. «Den sjunde vännen» er akkurat like tankevrengende, fryktlindrende, makaberrealistisk og latterkrampeframkallende som de tidligere utgivelsene. I tillegg til å være en skattkiste av granérsk kaliber inneholder boka fire lengre tegneserier der Granér fabulerer fritt om bl.a. Kains brodermord, tarmsystemet, språkhistorie, informasjonsflyt, kriminalomsorgen og meteorittkatastrofer. Assosiasjonene er like spinnville som systemkritikken er presis.
Selv om vi trolig må vente noen år på at neste Granér-utgivelse kommer, er det i grunnen helt greit, for, som de tidligere bøkene er også den nyeste så full av detaljer at den oppleves ny de fem, seks, sju første gangene man leser den.
Anbefales!
