Under the ruins, the beach!

Om hygiene

Vasker henda og ser på John & Yoko t-skjorta mi i speilet, og tenker at Yoko hadde noen vanvittig svære brød, og dette var før silikon og greier, så tenker jeg på den sjuke ironien i å gå med et politisk budskap på en t-skjorte sydd av en lutfattig slave i Asia, som fikk under femti øre for jobben mens jeg sikkert har putta en femtilapp i lomma til den kvalmende rike familien Persson,yoko2som eier h&m og heller burde stekt i sitt eget fett for innsatsen de har gjort for miljøødeleggelse og barne- og slavearbeid, og sier jeg sånt, tenker jeg, så tror de at jeg tar i litt men de jævla folka burde faenmeg dø, seriøst, men klær må jeg ha og sy kan jeg ikke, og samme hva jeg kjøper så støtter jeg en kjeltring og vi kunne gjort noe med det, tenker jeg, vi rike lever jo i demokratier må vite, trodde jeg i hvert fall når jeg var liten, mindre enn sju, åtte, da trodde jeg at alle stemte for det de mente ville gi best fordeling og voksne var vel skikkelige folk og ingen stemte med tanke på egen vinning, det ville jo vært for drøyt, ikke trodde jeg at noen voksne trodde mer på Jesus enn på julenissen heller, men frøken Hasseleid i første klasse gjorde det og jeg sa det til fattern og tenkte at nå får hun sparken, hun kan jo ikke tro på sånt og være helt god, ansvar for barn og skvær gæren, tenkte jeg, tenker jeg, men neida, det var visst helt greit, Albert har sin Skybert og mange har sin Jesus, det vet jeg nå selv om jeg fortsatt ikke fatter det, hoho, barn kan jaggu være teite, jeg var i hvert fall det, tenk du, stemme for fordeling, det ville gått på den økonomiske veksten løs og du kunne ikke sett frem til enda mer overforbruk neste år, dessuten er det bare til små barn man sier nok er nok, de store barna som Perssons og for eksempel Hagen – puke – og kanskje din mor hører aldri noe sånt, vårt selvmorderiske samfunns hellige kuer som de er, men hysj, tenker jeg, skal vi begynne å dele med de i den sydlige enden av langbordet kan vi drite i neste års Thailandtur – men_in_thai
og hvem i Thailand ville sugd oss for en femmer hvis de hadde råd til et anstendig liv, forresten – nei, det hadde bare blitt rot, alle ansvarlige mennesker og partier går inn for vekst og jeg tenker at we could have saved the earth, but we were too damned cheap, og hvil i fred Kurt, her har det ikke blitt mer av hverken hvile eller fred, du går ikke glipp av en, jo, forresten, masse dritt, så ligg der du ligger eller ble strødd eller hva de nå gjorde med deg, tenker jeg, hiv meg i skauen når den tid kommer, hagender trengs det nitrogen og saker og ting fra de kadaverne som burde ha vært der men ikke nå lenger og jeg har faenmeg gitt opp hele menneskeslekta og melder overgang til homo noetic for mine hender er så klart reine, jeg har jo akkurat vaska dem med Lano, via Orkla og Lilleborg eid av nettopp – puke – Hagen ja og nå tenker jeg at jeg ikke orker å tenke mer, må sove, men tenker at vi fortjener ikke annet enn massive mareritt hele jævla gjengen.

Sick Squid

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2024 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: