Tekst Gunhild Hofstad
Håndteringen av covid, og den ripen i lakken som pandemien har gitt akademia og forskningsfeltet, er en av hovedgrunnene til at Sigrid Bratlie valgte å gå inn i covid-debatten. Hun mener at begrepet konspirasjonsteori misbrukes i debatten, og distraherer oss fra det vi egentlig burde diskutere.
– Hadde det vært meg som skrev bok om dette temaet, så hadde jeg vært redd for kinesiske agenter, og fryktet for både mitt eget og min families liv. Er du ikke redd?
– Å røre rundt i storpolitikk kommer jo med en risiko, men jeg har bare sammenstilt info som andre har funnet. Hadde jeg vært først ute med å avsløre noe, så hadde jeg vært mye mer engstelig, men andre som har holdt på i denne debatten mye lenger enn meg, ser ut til å leve i beste velgående. Hadde jeg vært kinesisk dissident derimot, så hadde jeg vært redd. Den største risikoen for meg er at noen prøver å svekke min profesjonelle troverdighet, og det startet da jeg gikk inn i debatten i fjor sommer. Da hjalp det at jeg har en troverdighet og synlighet i norsk offentlighet fra før.
Jeg visste ikke at debatten skulle bli så kontroversiell og tilspisset her i Norge. Min strategi i boken er å være helt åpen om hva som foregår i kulissene, med hersketeknikker og forsøk på å kvele debatten. Det toppet seg høsten 2024, da Kristian Andersen [dansk professor i California og en av forfatterne av proximal-origin-artikkelen] ble invitert til Norge for å holde foredrag, der jeg ble offentlig hengt ut. Etter bokutgivelsen har det vært mye mindre oppstyr.
– Du skriver at «Hvis du vil vite hva som foregår i et lukket land, er en av metodene USA har brukt, å gi dem forskningsmidler.» Er ikke USA veldig naive? Hva er sannsynligheten for at Kina IKKE skulle drive med hemmelig forskning på si?
– Dette har USA vært innforstått med, og det har også vært beskrevet fra amerikansk UDI at det er mye hemmelighold. Men samtidig så får de innsikt i en del av det som foregår på disse laboratoriene. De hadde jo alt identifisert den sivile forskningen som en risikofaktor. Det å ha et blikk på det som skjer, er et forståelig mål.
USA er selv ikke på et sted hvor de kan trylle et virus ut av luften. Man må ta utgangspunktet fra naturen, og det er i Kina virusene bor. Uansett om formålet er godartet eller ondartet, så må man ha samarbeid med Kina for å få tak i virus. Men jeg er svært kritisk til at USA muliggjorde denne forskningen, både med penger og teknologi utviklet i USA. USA lærte opp de kinesiske forskerne. Det var veldig naivt.
– For meg fremstår Zhengli Shi som «the bad guy» i denne fortellingen. Hva er din mening om henne?
– Både hun og Peter Daszac [britisk zoolog og samarbeidspartner med Zhengli Shi] har opptrådt svært uetisk og lite tillitsvekkende, særlig ved at de ikke deler informasjon som er avgjørende for å påvise om det har vært lablekkasje eller ikke. De sitter på en stor database for koronavirus som de nekter å dele med andre. Men Zhengli Shi er en liten brikke i Kina, så egentlig er dette en kritikk mot Kina. Shi har sannsynligvis liten autonomi som forsker. Hennes forskning er årsaken, og hun er absolutt medansvarlig, men ansvaret ligger hos myndighetene i Kina.
– Donald Trump er jo ikke kjent for å ha spesielt lang vei fra reptilhjernen til tungen. Hvorfor klarer han å holde kjeft om the China virus nå? Er det bare fordi han har så mye annet å beskjeftige seg med (Ukraina, Russland, Gaza, Israel, Iran) eller er det noe mer som ligger bak tausheten?
– Årsaksforklaringen er sammensatt. Trump mener at det var lablekkasje, og det står nå offisielt på den amerikanske covid-nettsiden, men han har litt andre ting som opptar ham for øyeblikket, for eksempel handelspolitikk. Det er ikke taktisk lurt for ham å gå i full klinsj med Kina når han nå skal prøve å sikre en handelsavtale rundt ganske kritiske råvarer fra Kina som USA trenger. Kina backet ikke da Trump innførte toll, de er en handelspolitisk nøtt for ham. Men mange folk rundt Trump jobber med covid-saken. Republikanske senatorer krever å få innsyn.
Hvis Trump somler altfor mye med offentliggjøring nå, kan det hende at enkelte senatorer tar saken i egne hender. Republikaneren Rand Paul fra Kentucky har vært primus motor i kritikken mot covidhåndteringen, og sitter nå i en nøkkelposisjon som leder av senatets Komité for innenriks sikkerhet og statlige anliggender. Han har tenkt å utfordre Anthony Fauchi [ledende amerikansk infeksjonsmedisinsk ekspert, og medisinsk rådgiver ved presidentens kontor 2021-22, red.anm.]. Paul er heller ikke redd for å si imot Trump.
– Slik du ser det, hva kunne et tenkt scenario blitt dersom den vestlige verden vinteren 2020 raskt hadde samlet seg om en felles forståelse av at viruset skyldtes lablekkasje?
– Da ville det blitt gjort en ordentlig granskning, og den var jo på trappene, men ble avblåst. Både WHO og den amerikanske regjeringen prøvde å få innsikt, men fordi lablekkasje ble stemplet som en konspirasjonsteori, ble granskningene ingenting av.
Et samlet Vesten kunne hatt negative konsekvenser for pandemihåndteringen i 2020. Kina hadde blitt vanskeligere å samarbeide med, den frykten var reell. Men man kunne ha forstått viruset bedre med mer kunnskap. Den ville vært verdifull for oss i hvordan vi innrettet tiltak, hvordan vi tidlig ville forstått og undersøkt konsekvensen av viruset, for eksempel langtidsvirkningene.
Helt uavhengig av pandemiens opphav, så viste den oss at vi er veldig sårbare og dårlige på felles beslutninger, og å handle i fellesskap. Neste gang det kommer en pandemi er vi enda dårligere stilt enn før covid, fordi den viste at det er vanskelig å gjøre dette på en god måte. Risikoen for å havne der igjen er absolutt tilstede, blant annet med fugleinfluensa, som er en vanlig zoonotisk setting. Terskelen for å utvikle et pandemisk virus er også mye lavere nå, grunnet bioteknologi og kunstig intelligens. På verdensbasis er det mange hundre laboratorier nå på DSL-3 og 4 [de to høyeste sikkerhetsnivåene].
– Norske forskere som har gitt deg motstand og nå ugleser deg, tenker du at de oppriktig tror på våtmarkedsteorien? Hvis ikke, hva kan være motivet deres for å undergrave logikk og sannhet?
– Jeg tror ikke de tror på våtmarkedsteorien. De beskytter fagfeltet, sine egne og samarbeidet med Kina. Jeg er veldig skuffet over dem. Samtidig ligger det i forskningens natur at vi må ha internasjonalt samarbeid. Norge og Vesten er naive, og akademia har blitt brukt som en inngangsport for mer autoritære regimer for å være tett på der det skjer i Vesten. Dette må vi ta på alvor, og vi kommer til å høre mer om det fremover.
– Etter det vi i boken din leser om publiseringshistorien til proximal-origin-artikkelen og andre våtmarkedsteorier, hvor seriøse er egentlig de store vitenskapelige tidsskriftene Nature og The Lancet?
– I dette tilfellet var systemaktørene, disse vitenskapelige tidsskriftene, delaktige i å fremme den ene siden av saken i et så stort omfang at jeg er ordentlig bekymret for hva det betyr for incentivene i publiseringssystemet generelt. At Nature og The Lancet ikke har ryddet opp i det i etterkant, er den store skuffelsen for min del. Vi er helt avhengige av å ha et publiseringssystem som fungerer. Jeg er fortsatt der at når jeg leser forskning, så stoler jeg på at de gode tidsskriftene har gjort jobben, men jeg er ikke like trygg som før på at det er kvalitetsarbeid.
Her om dagen leste jeg at man har oppdaget en del forskningsartikler hvor man har lagt inn hemmelige instrukser til AI om å legge inn positiv vurdering og omgå kvalitetssikringen. Og i en artikkel publisert i går så jeg statistiske analyser av hvorvidt det er sannsynlig at enkelte tidsskriftaktører slipper inn forsking som er tull. Svaret var ja. Enkelte redaktører gjør ikke jobben sin skikkelig. De har feile incentiver.
– Risikoen ved å forske på virus og pandemier virker tusen ganger større enn nytten, spør du meg. Hva mener du som forsker?
– Dersom det er mulig å lage en universalvaksine mot alle koronavirus eller influensavirus, så er jeg tilbøyelig til å si at nytteverdien er så stor at vi må tillate GOF-forskning under veldig kontrollerte former. Men slik ting er nå, mener også jeg at nytte–risikobalansen er helt feil. Man får kunnskap, men gevinsten er veldig lite egnet til å forutsi noe som helst. Det er veldig vanskelig å spå hva naturen gjør. Vaksiner må vi jo ha, men vi kan klare det uten å gjøre den mest risikable virusforskningen. GOF-forskning burde ikke gjøres nå.
– Har boken skapt den kontroversen og debatten som du regnet med?
– Det har blitt ganske mye kontroverser internasjonalt. De jeg kritiserer i boken har reagert på at jeg har publisert en bok, og har allerede mobilisert med å poste negative kommentarer om den på sosiale medier. En av dem har også forsøkt å kontakte både min arbeidsgiver og forlaget mitt for å få meg til å endre ting i boken. Det har de ikke lyktes med. Den akademiske debatten her hjemme er litt annerledes. Kritikerne og motstanderne mine er helt musestille. Når de har fått henvendelser fra presse og arrangører av debatter, har de sagt at jeg er på nivå med klimafornektere, derfor kan de ikke møte meg i debatt.
Jeg drøfter jo en del i boken hva som kan være årsaken til denne vegringen for å ta tak i problemstillingen. Mitt inntrykk er at hele fagfeltet, virologi, er redd for å få en omdømmeknekk. Dersom forskningen har forårsaket en pandemi, så er jo det totalhavari for hele fagfeltet. Derfor vil man ikke ta debatten i det hele tatt. Håndteringen av covid kommer til å gi så stor ripe i lakken i akademia at det er en av hovedgrunnene til at jeg har valgt å gå inn i denne debatten.
Mange vil ikke at Trump skal ha rett, det påvirker også denne saken. Jeg har selv fått dette konspirasjonsteoristempelet. Vi må slutte å bruke ordet konspirasjonsteori. Det er en distraksjon fra den viktige debatten, og en måte å delegitimere sine motstandere på.
