På innsiden av vår tids største folkevandring
Tekst Gunhild Hofstad
Kristina Quintano gir oss en følelsesladet og kunnskapsrik oppdatering om flyktningsituasjonen rundt Middelhavet. Burde vært pensum rundt alle kjøkkenbord!
Det er faktisk en menneskerettighet å kunne forlate et land, men størstedelen av jordens befolkning har verken pass, penger eller visum.
Politikere og media fokuserer ofte på smuglere som et utidig trekkplaster, og gjør lite og ingenting for å redusere de bakenforliggende årsakene til at mennesker velger å forlate sine hjemland.
Biler som ikke havarerer, kjører videre med døde, fastbundne mennesker flagrende på siden.
Kristina Quintano er 49 år, halvt maltesisk og halvt norsk, og har jobbet frivillig for flyktninger i Middelhavet halve livet. Hun driver Facebookbloggen Budbringeren fra helvete, som daglig oppdaterer om både levende og døde som har krysset farlig havvann for å komme seg fra Afrika eller Midtøsten til Europa. Smugler eller grenselos? På innsiden av vår tids største folkevandring er en oppfølger av boken Budbringeren fra helvete: – tjue år med vitnesbyrd fra Middelhavet, som kom ut i 2021. Quintano har også skrevet boken Flukt – 11 ungdommers historier om reisen, flukten og håpet, som fikk Brageprisen for 2024, se egen bokanmeldelse i dette nummeret av Torggata Blad.
Men altså Smugler eller grenselos? På innsiden av vår tids største folkevandring. Boken er delt inn i åtte deler, eller kapitler, hvorav tre deler er viet flukt over Middelhavet, en del Egeerhavet, en del Atlanterhavet og en del Saharaørkenen. De siste to delene er et innledningskapittel om menneskesmugleren, og et avslutningskapittel om Australia, uten at jeg skal avsløre mer om det nå. Boken oppleves likevel litt rotete. Etter endt lesning har alle historiene smeltet sammen til en grøtet masse av elendighet. Kanskje det ikke egentlig er rotete skrevet, men bare for mye smerte å ta innover seg? Inntrykkene glir inn i hverandre og er så avmaktskapende, alle sammen. Boken er så heftig smertefull at jeg kun klarte å lese få sider av gangen, men det tok likevel ikke mange dagene å kronologisk nå siste side.
Et lite resymé av forordet, som er en slags rammefortelling og forklaring: Konseptet menneskesmugling er svært komplekst og sammensatt. Migrasjon har fantes til alle tider, men aldri har det vært flere mennesker og flere som flytter på seg enn i dag. Årsakene kan være krig, uår og områder som blir ulevelige permanent pga. klimaendringer. Det er faktisk en menneskerettighet å kunne forlate et land, men størstedelen av jordens befolkning har verken pass, penger eller visum. Å komme på listen over kvoteflyktninger er tilnærmet lik umulig. Man antar derfor at 90 % av alle flyktninger i Europa har benyttet andre menneskers tjenester til å hjelpe seg i flukten.
Politikere og media fokuserer ofte på smuglere som et utidig trekkplaster, og gjør lite og ingenting for å redusere de bakenforliggende årsakene til at mennesker velger å forlate sine hjemland. Det er jo ikke slik at fullt av folk plutselig begynte å bryte noen forflytningslover som alltid har eksistert. Det er derimot slik at plutselig ble det laget lover for å forhindre massevis av mennesker i å flytte på seg langs de rutene de har brukt til handel og forflytning i tusenvis av år. Smuglere prøver kort sagt å hjelpe mennesker inn i et land som myndighetene prøver å stenge dem ute fra.
Ordet «smugler» gir oss negative assosiasjoner, bortsett fra når det er brukt om motstandsfolk under krigen i vårt eget land for over åtti år siden. Quintano velger likevel å bruke ordet «smugler», av mangel på noe bedre ord som samlebetegnelse for alle de enkeltpersonene som jobber som små brikker i et stort spill rundt andre menneskers forflytning. De omtaler sjelden seg selv som smuglere, de ser på seg selv som handelsmenn, transportører, tilretteleggere osv.
Det er viktig å skille mellom menneskesmugling og menneskehandel. Menneskesmugling er en gjensidig avtale mellom en kunde og en selger eller hjelper, mens menneskehandel er ulovlig utnytting av mennesker mot deres vilje. Noen ganger glir menneskesmugling over i menneskehandel.
Quintano har i over tjue år snakket både med mennesker på flukt og med menneskene som hjelper dem. Hun har hatt flere fordeler i dette arbeidet: 1: Utseendet hennes med mørkt hår og litt mørk hud gjør at hun glatt kan se ut som en flyktning selv. 2: Hun er kvinne, og oppnår dermed tillit hos begge kjønn. 3: Hun snakker maltesisk, som er i samme språkfamilie som arabisk.
Følgende glimt fra boken gjorde mest inntrykk:
• I ørkenen i Libya finner man havarerte biler fulle av råtnende lik. Biler som ikke havarerer, kjører videre med døde, fastbundne mennesker flagrende på siden.
• I fjellene mellom Iran og Tyrkia finner man menneskelige isskulpturer. Noen av dem var en gang mødre med små barn i armene sine. To av dem var moren og broren til Emad, som forteller historien sin til Quintano.
• Alle som kommer med et skeptisk utsagn på stranden, eller alle som prøver å hjelpe noen andre i reisefølget, blir enten skutt av smuglerne uten varsel, eller får valget mellom å gå om bord i falleferdige båter eller bli drept omgående.
• En gang befant forfatteren seg i et helikopter over Middelhavet. Helikopteret klarte å redde 18 av 300 flyktninger som kavet rundt i vannmassene. Da et redningsfartøy ankom åstedet en time senere, var havflaten stille. Det var ingen flere å redde.
•Flyktningekvinnen som hadde bodd på Malta i mange år sammen med lokale nonner, hadde funnet seg godt til rette, lært seg språket og jobbet som frivillig, men som flyktet videre til et nytt europeisk land, fordi hun visste at hun snart måtte, ifølge maltesisk lov. Og så, to måneder etter at hun reiste, ble loven endret, og sånne som henne fikk lov til å bli på Malta i ytterligere to år av gangen. Flukt nummer to var altså helt unødvendig, men nå har hun ingen mulighet til å komme seg tilbake til Malta. Denne kvinnen gjør så vondt i hjertet mitt! Hvor er hun nå, og hvordan går det med henne?
Min livssituasjon tillater meg dessverre ikke å dra til Malta eller Lampedusa for å hjelpe til, men det er helt sikkert mye man kan gjøre her hjemme i Norge. Etter endt lesning av Smugler eller grenselos? sitter jeg iallfall igjen med et ferskt og sterkt ønske om å gjøre noe for flyktninger som har kommet til vårt land og føler seg temmelig alene i verden.
Smugler eller grenselos?
av Kristina Quintano
309 sider
Solum Bokvennen AS,
2024