[vc_row row_type=»row» text_align=»left» css_animation=»»][vc_column][vc_column_text]
”Navnet som jeg nu vil tage lyder av henfarne dage:
Bækken der het Veya,
O eya, raabte: Følg du mig
gjennom al galej.
Lad det syne sig: Herman vil den vey.
Dette navn er lavet,
indgravet, med dobbelt-W skrevet og stavet.”
Slik ble Herman Portaas Herman Wildenvey. Herman Wildenvey født 1885 i Mjøndalen. Utenfor ekteskap. Frimurer, populær dikter, debuterte 1907, i frigjøringens brus, der hans diktsamlinger gjerne ble solgt i 10.000 eks, og det er i de der nasjonale frigjøringstider at sentrallyrikk kommer frem. Wergeland og Wildenvey er absolutt sammenliknbare.
De sterke følelser i en ung nasjon, de brennende hjerter! Min far var redaktør av tidsskriftet ”Ungdom” fra 1945, nu skal vi ta fatt og bygge Norge igjen! Stengt på grunn av glede! Samtidighetens situasjon, etter 7. juni 1905, i dag er det 8. juni.
Det er en begeistringsrus 7. juni 1905, som ikke er forstått, ser jeg, der Wildenvey er en som skrev mye og oversatte en masse og var en kulturperson i hovedstaden, de nye diktere etter de fire store og man ser dette med brudd eller kontinuitet der Sigbjørn Obstfelder var den første store modernist som døde 1900 så kom begeistringsrusen over frigjøringen, da fantes det ikke modernister! De kom langt senere.
Bølgeskvulp, Kjærlighet i begeistringens tid! Johan Sebastian Welhaven prestesønn fra Bergen var en annen type enn Henrik Wergeland som var Sturm und Drang, Welhaven var mørk filosofisk.
Innhold, form, innholdet bestemmer formen, og Wildenvey skrev også noveletter som er dypt mørke og inntil beinet horror, dette er norsk satanisk diktning om å finne et lik i en hytte i skauen, og dette er det som bestemmer mitt blikk på fyren, som ville det lettbente, men var frimurer og likte det tragiske.
Norsk tragikk er det mye, av, som Peter Wessels Zappfe’s Om det tragiske, 1941, og Stein Holte går her inn i denne tradisjonen for å undersøke verdien i dette.
Diktet Fri Vilje, side 18, det fjerde diktet i samlingen, viser kvinnen som mystisk og forførende, og han er forført til helvetet og vet ikke om han tør, bli med på denne ferden.
Han lider skibbrudd ved dette, og blir helt skrudd av den romantiske filosofi, hvor er kvinnen som subjekt og likeverdig partner i dette?
Et forhold mellom mann og kvinne bestemmes SAMMEN.
Hore-madonna-mytologien, som er romantikken. For menn. Et troll! Klarer Stein Holte å røske opp dette trollet ved roten? Han prøver.
Stein Holtes diktsamling ble lansert på Alexandria pub på mandag 6. Juni, og det kom nymfer av alle slag inn døra, Tingeling! Man ble var en norsk ånd fra 1890-tallet og utover, disse bohemdamer rundt, avslørt av Ibsens Kjærlighetens Komedie 1862, som er verdenslitteratur. Vi har nylig sett Ibsens forarbeid til dette, Svanhild, på Grusomhetens teater, og det abstrakte ved Ibsens dramatikk, dommedag over seg selv, svinger betydelig på den romantiske kjærlighetens sammenbrudd og ruin, etter begeistringens rus etter 1814 og Ibsens Peer Gynt likviderer det nasjonale med Peer Gynt 1867.
Sånn!
Dermed er 1905 ikke noe viktig kapittel i norsk historie, for den nasjonale mytologi fenget ingen lenger.
Den tilbakeskuende refleks til det norske Troll vær deg selv nok, har forlenget en idiotisk trend i norsk diktning, der man tror liksom man har rett til å ”elske” under kapitalismen, gentrifisert poesi!
Å opphøye ”kvinnen” der flyktninger strømmer i mot oss, er i beste fall reaksjonært, man værer historien om D-Dagen 6. Juni 1944, der Hitler og Goebbels og gutta diskuterte Wagner så fillene føyk i bunkersen eller hvor det var, der de ikke oppfatta at det svundne er en drøm.
Drømmen om det vakre, romantikeren Adolf Hitler var der, og man undrer seg over at Georg Johannessen ikke er sitert på dette oftere, at Adolf Hitler var romantiker, som Knausgaard, og det er det.
Stein Holte mytologi ble framført på Alexandria i en film, Thomas Christensen, og romantiske poeter flokket seg rundt ham, man så et bilde der som Båtflyktningene fra Vietnam etter holocaust, og man ser seg selv som fremmed i slike omgivelser der ”poeten” dyrkes som en gud i tilværelsen, en sannsiger alle skal ha en del av.
Gode formfullendte dikt.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]