Tekst Ole Harald Dahl Illustrasjon Fra coveret
I had wanted a quiet testament,
CD-utgivelse, 49 minutter,
Komposisjon: Jonas Lie Skaarud,
Musikere: Kalle Moberg, trekkspill,
Håkon Thelin, kontrabass
Komponisten Jonas Lie Skaarud er utdannet ved Norges musikkhøyskole i Oslo og ved Lisztakademiet i Ungarn. Til daglig er han nå i virksomhet ved Sagene kunstsmie i Oslo. De to musikerne han har med seg på denne plateinnspillingen, Kalle Moberg og Håkon Thelin, har også deltatt i og bidratt under komponeringsarbeidet. De hører til en yngre avantgarde på hvert sitt instrument, her i Norge.
På sin hjemmeside skriver Jonas Skaarud om seg selv og sitt arbeid:
Jonas Lie Skaarud (f. 1990) er en komponist som jobber med stillferdig kammermusikk. Som komponist er han opptatt av reduksjon og skrøpelighet, stillstand og svake dynamikker, og kombinerer utvidede teknikker, prepareringer og mikrotonalitet med enkle og nedstrippede tonale strukturer. Musikken hans tar ofte utgangspunkt i bearbeidelser av historisk materiale.
Det er fire spor eller satser på denne plata. Det første og korteste, ca. 4 minutter, har noe karakter av instrumenter som prøves i konsertsalen før konserten begynner, i langtrukne, til dels stillferdige drag, slik at vi som tilhørere tiltales og kan fokuserer oppmerksomheten inn mot hva som nå er forestående. Om ikke det vekkes en sakral stemning, så trekkes vi som tilhørere dog inn i en undrende stemning. Hva er dette? Hva kommer, nå? Musikken er ikke noe ferdig. Den er et eksperiment, en undersøkelse – en prøving.
Andre satsen, ca. 10 minutter, begynner dypt, og det er som å føres inn i ganske andre tider enn vi lever i nå, i tider og tilstander hvor intet var ferdig, ei heller vi mennesker. De langtrukne dragene innvarsler imidlertid noe som er i emning, noe som kan komme, men ikke noe mer. Stundom inngir imidlertid både bass og trekkspill en fornemmelse av noe over dette uavklarede – en idé, en ledsagelse, et tenkt utviklingsprosjekt. Noe er i emning – før vi så igjen faller ned i uvisshet og en opplevelse av å være alene på en naken utpost, hvor langtrukne rop kun forsterker opplevelsen av å være alene på nettopp en naken utpost.
I tredje satsen, ca. 22 minutter, toner en lys vår imot oss, men brått kastes vi inn i dramatiske rivninger. Intet er avklart! Det skrikes ifra dypene, og den betryggende, idémessige overbygningen har svunnet, kanskje forsvunnet. Alt går allikevel stillferdig for seg musikalsk, både kontrabass og trekkspill, men inne i denne stillferdige enkelheten tiltar en eksistensiell, og kanskje også religiøs, dramatikk. Nå innrømmer da også komponisten Jonas Skaarud at dette tredje sporet er resultat av et arbeid med en gammel gregoriansk koral, hvor han først har brutt ned og ødelagt det hele, for så å gjøre virkningen av dette og de elementene som ble igjen, til det materialet han er i besittelse av, idet han så satte seg til ved komponeringsbordet. Stundom løftes vi til en høyere utpost, med lys og utsyn, med ro og trygghet, men det varer ikke ved. Alarmerende tilstander aktualiserer seg på nytt og på nytt. Urdyp stiger opp i dagen. Eksistensen er uavklart!
I den fjerde satsen, ca. 12 minutter, er det som om det aktualiserer seg noe ifra fremtiden, en slags visshet, kanskje en streng dom, men en dom som samtidig er fylt av en endeløs nåde, som er en slags tilgivelsens orakel til stede i musikken, og jeg kommer til en stillferdig avklaring vis-à-vis meg selv og mitt lille liv – et eksperiment som det var, det òg.
Dette er et ikke-kommersielt prosjekt med en musikk som slett ikke frir til dens tilhørere. Det er kanskje snarere tvert om? Men liksom vi gjennom denne musikken føres inn i et uavklart univers, inn til en uavsluttet og uavklaret eksistens, så stiller denne musikken oss som lyttere også overfor et spørsmål om en lyttende aktivitet som en kreativ aktivitet, som en mulig kompetansedannende, kreativ prosess. Og hva mer kan vi egentlig ønske oss, i dag?
