Ny plateutgivelse
Tekst Harald Lange Grafikk SNM
Det er klart for meg at en aften i ninjaapenes selskap vil være en underholdende affære verdt inngangsbilletten, og jeg blir nok å innfinne meg ved neste anledning dersom dagsform og lommeinnhold tillater det. Da snakker vi vel slippfesten på Gamla 11. mars.
Når jeg nå tar innover meg SNMs nye album, slår det meg at jeg ikke har all verdens kjennskap til dem fra før. Inntil nylig har de kun vært et navn på plakater for konserter jeg ikke har kommet meg til. Det slår meg også at disse gutta satser veldig seriøst på greia si, og at de framstår som et helstøpt og gjennomført prosjekt. De har en egen gjenkjennelig artwork, inkludert en morsom logo som skapt for et action-rock-band, og de har en stilig visuell framtoning som også sier action.
Monkeys have a Tale er breddfull av ungdommelig «up-and-go!»-action-rock i en pen produksjon som gir full rettferdighet til guttas flerstemte vokalharmonier og tekstene de framfører, såvel som det utsøkt raffinerte tr-/bs-kompet fra Espen og Graeme.
Selv skulle jeg ønsket det drivende gitarspillet til Dan Isak og Christopher litt høyere i miksen på åpningslåta Normal, noe jeg tror hadde tjent låta, men bevares, den svinger lell.
Monkeys have a Tale ble innevarslet i november i fjor med slippet av førstesingelen Broken plate, en uptempo-låt som i friskt, ungdommelig språk oppfordrer til positivt engasjement for å gjøre verden til et bedre sted.
Ytterligere to singler har blitt sluppet i år, power-balladene Send’em off og No means no.
Fine låter begge to, med utsøkt gitarspill og fine vokalharmonier, men faktisk litt småkjedelige sammenlignet med I am, i mine ører platas beste, og den eneste låta som gir denne garva og blaserte lytter antydning til gåsehud og ståpels ved første gjennomlytting.
Produksjonen er som sagt veldig pen, her bys ikke lytteren på mye motstand og utfordringer. Dette er laget for å glede og appellere. Dette er strictly pop. Som sådan funker det, låtene er bra nok og refrengene fenger.
Det er klart for meg at en aften i ninjaapenes selskap vil være en underholdende affære verdt inngangsbilletten, og jeg blir nok å innfinne meg ved neste anledning dersom dagsform og lommeinnhold tillater det. Da snakker vi vel slippfesten på Gamla 11. mars.
