Fra Fukuyamas «The End of History» og Pinkers «Enlightenment now» til Pearces «The Hedonistic Imperative» ser vi hvordan menneskeheten kan oppnå ulike nivåer av lykke. Allikevel sitter vi igjen med en kronisk statisk maktstruktur styrt av korrupte politikere og grådige kapitalister – anarko-tyranniet.
TB nr. 2 – 2021
Av dei nyare utanlandske forfattarskapa som ikkje er omsette til norsk, så er kanskje romanane til det italienske forfattarkollektivet Wu Ming den mest slåande utelatinga.
I år er det ti år siden Fukushima-ulykken i Japan. Den japanske aktivistforfatteren Sabu Kohso, som emigrerte til USA på 1980-tallet, har tilbrakt mye tid i Japan det siste tiåret for å følge solidaritetsarbeidet etter atomulykken. Resultatet er boken «Radiation and Revolution».
Historien er ikke bare skapt og styrt av de få rike eller de som tilsynelatende har mest makt. Historien er skapt ut ifra behov og opprør fra grasrota, av modige og frivillige frihetskjempere; med kamera, ord eller pensel.
For mange kan ventetiden før valget fortone seg uutholdelig lang. Særlig hvis man er en valgivrende borger langt under stemmeberettiget alder. Da gjelds det å ikke henfalle til sløvsinn og apati, men snarere holde seg oppdatert og årvåken. Her er et knippe med gøyale og lærerik oppgaver som får ventetiden til å gå brennkvikt.
Det kvasirepresentative demokratiet har gått ut på dato. Skal vi mennesker ha noe som helst å gjøre i framtida, må vi endre adferd radikalt. Men hvordan? spør du kanskje. Stein Holte prøver å finne svar og nye spørsmål i sitt dypdykk i demokratiets historie og fjerne nåtid.
«Tok for mange pauser»? Liksom! Det river meg opp innvendig å skrive denne saken. Jeg har lyst til å knele i gråt, noen må stryke meg trøstende over kinnet! Menneskene, de er så ubarmhjertige! …
Det var en ekstremt fyllesjuk formiddag for meg. Jeg hadde vært på nachspiel hos noen venner i Gamlebyen og drukket hjemmelaget vin til fem om mårran.