Når en politiker i posisjon skal spare noen millioner eller en milliard eller fem på budsjettet, er det ett grep hen kan ta, som stort sett går igjennom uten alt for mye plagsom støy.
TB nr. 3 – 2021
Borgerlønn er en idé som er veldig demokratisk, og i praksis er det en solid plattform for et humanistisk samfunn. Borgerlønna vil bli det gulvet hvor alle står fritt og trygt i samfunnet.
Borgerlønn i sin simpleste form vil gjøre alle trengende til «sosialklienter», som riktignok slipper å søke om ytelsen med jevne mellomrom, men som heller ikke har noen rettigheter utover den månedlige utbetalingen, hevder Harald Lange i denne artikkelen.
Journalistene Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal er åpne med at de – til tross for at de selv ikke kunne ha tenkt seg å jobbe mindre – er svært positivt innstilt til ideen om borgerlønn. Hovedmålsettingen deres med å skrive boka har først og fremst vært å skrive en bok som bidrar til å sette debatten om borgerlønn høyt oppe på den politiske dagsorden, snarere enn å være et ensidig partsinnlegg.
For litt mer enn et år siden fikk jeg innvilget uførsøknaden min, og kjente på stor lettelse og takknemlighet. Endelig fikk jeg trygghet og stabilitet til å kunne lande og helbredes fra en krevende PTSD. Jeg fikk rom og ro til å kunne bli meg selv igjen.
Drømmen om borgerlønn blir stadig sterkere. En universal betingelsesløs ytelse som sikrer alle et «verdig» nivå. Gravlegg denne ideen så fort som mulig. Verre enn å gjøre ingenting, er å gi desperate/fortvilte mennesker falskt håp.
Rethinking Economics er et internasjonalt nettverk som jobber for at pluralisme skal innføres i økonomifaget. Torggata Blad har møtt leder for Rethinking Economics Norge, Marie Storli, for et intervju om økonomifaget generelt og borgerlønn spesielt.
Hvordan få en levelig økonomi som uføretrygdet?
Her får du en rekke tips som ligger godt innenfor regelverket, men som krever en enorm ståpåvilje og arbeidsinnsats.
Følgende er et litt forlenget kronikkutkast som ikke nådde opp i Dagsavisens debattredaksjon. Dessverre blir grunninntekt oppfattet som lite interessant i norsk politisk ‘mainstream’. Det er arbeidslinja som gjelder her til lands! Signalene om mindre restriktive regler for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd kan likevel tolkes som en svak tilnærming til grunninntekt, men med atskillig lavere forutsigbarhet og trygghet i tillegg til mye høyere administrative kostnader.
Samtlige av Sara Granérs tegninger i dette nummeret av Torggata Blad er fra albumet «För allas trevnad : samlade serier och teckningar», Galago 2017.
