Tankens flyktighet

Tankens flyktighet

Fortelling

Tekst Maria Vagle

Jeg står i en myr og tenker på et brev jeg skulle ha skrevet. Jeg er sunket i til anklene. Noe sier meg at jeg ikke kommer meg løs av myra om ikke jeg først får skrevet brevet. Det haster. Det første utkastet blir forferdelig. En overveldende mengde tanker presser på og vil frem samtidig. Slikt blir det ofte ingenting av.

Jeg må være som en løve på jakt, tenker jeg. Ved å angripe hele flokken oppnår den ingen resultater. Hvis den skal lykkes i jakten må den få ett dyr til å skille seg ut. Så jeg må greie å skille ut en tanke, én eneste tanke, få den til å bli stor og tydelig ved å tenke på den igjen og igjen. Sammenligne den med en annen tanke kan også være nyttig. Sett dem gjerne opp mot hverandre, da ser du klarere den ene tankens fortrinn fremfor den andre.

Oppgaven blir å skille ut den ene tanken, det er det som er det vanskelige. Lokke den ut, få den til å stikke seg fram, og når du har lirket ut en liten flik av den gjelder det å holde den godt fast. Nå er det kritisk, og du må ikke slippe taket. Likevel er det her de fleste tanker glipper, akkurat slik, i sin spede begynnelse. Og årsakene til dette er mange. Ofte tenker man at det er fordi den er så ubetydelig.

Hvordan vet man om det er en viktig tanke eller ikke før den har stukket seg litt mer ut og fått vist seg ordentlig fram? Det er så lett å la seg stoppe av så mangt på dette stadiet i tankeprosessen. Her er tanken enda så flyktig at det skal nesten ingenting til for å få den til å fordufte. Den er nesten bare som en umerkelig eim. For egentlig ligger tankene der og gjør seg fine for at du skal legge merke til akkurat den ene. Se på meg nå, se på meg nå, er det som om de roper, og så stikker de kjepper i hjulene for hverandre.

De knuffer og puffer. Straks de ser at en tanke blir holdt fast ved og vokser seg tydeligere, gjør de andre alt de kan for å kappes om din oppmerksomhet. På dette stadiet skal det som sagt nesten ingenting til før tanken glipper og du kjenner at alt blir like utydelig, igjen. Men nå er det viktig at du ikke gir deg. Hold ut og hold deg fast i den ene tanken du nå har fått et lite grep omkring.

Jeg er allerede sunket i til knærne da jeg begynner på andre utkast av brevet.