Tekst Gunhild Hofstad
så sto de der plutselig
de ordene
i en henvisning jeg var tvunget til å lese
at (du mente at) jeg
også
hadde narsissistiske trekk
du hadde unnlatt å informere meg om det
forklarte du
for ikke å såre meg
men hvor såret tror du ikke jeg ble
over å få vite at det var det du hadde tenkt om meg
i 12 år
uten å si noe
til meg
mens du gjerne kunne si det til dine kolleger
bak min rygg?
noe døde i meg da
du, som jeg hadde stolt på i 12 år
og trodd å være oppriktig glad i
deg kunne jeg ikke lenger utstå
å være i nærheten av
kroppen din dunstet av svik
jeg, en halvnarsissist, ja vel
du, en falsk venn
ja, for du brukte selv ordet «venn»
det ble vår siste time
og seks dager senere
ble jeg innlagt igjen
for første gang på 12 år