Ti bud mot teknomaktene
Tekst Dag Hareide
I løpet av fire år oppsøkte Dag Hareide teknologiske maktsentra i mange land – særlig USA og Øst-Asia. I boka «Mennesket og teknomaktene» forteller han om oppdagelser og møter. I en kronikk som ble publisert i Klassekampen 15. oktober 2020 sammenfatter han det vesentligste av bokas innhold og lanserer et forslag til 10 bud med råd om hvordan vi skal forholde oss til overvåkingskapitalismen.
1. Personvern mot overvåking. Datatilsynet, Forbrukerrådet og Amnesty kjemper for at vi skal vite hva de lagrer om oss, slette det vi ønsker og helst stoppe overvåking av privatliv. EUs GDPR-lov og ny lov i California er skritt på veien.
2. Arbeideres rettigheter mot løsarbeid. Plattformselskap som Uber og MTurk styrer folks arbeid, men gir ikke de sosiale rettigheter som arbeidere har i velferdsstaten. Foodora-streiken ga håp. Fagforeninger leder kampen.
3. Bedrifter mot urettferdig konkurranse. Aviser og musikere var blant de første som fikk rasert sine jobber av nye plattformer. Amazons varslede inntog i Skandinavia vil fjerne butikker. Deres nesten-monopol skaper urettferdig konkurranse. Næringsliv og profesjoner bør samle seg. Konkurransetilsynet må våkne opp.
4. Politikere utfordrer monopolmakt. Den 6. oktober kom kongressen i USA med sitt sterkeste angrep på fire av de store selskapene. Om gigantene trues der, blir det lettere å vinne her hjemme.
5. Overnasjonale tiltak: Gigantene betaler mindre skatt enn andre selskap. Skal vi innføre en digitalskatt som Frankrike, eller vente på OECD? Skattedirektoratet må på banen. Norske frivillige organisasjoner som er medlem av internasjonale nettverk som Tax Justice og Publish What You Pay gjør en innsats her.
6. Nasjonal kontroll mot ran av data. Norske skoler selger seg ut til Google, Apple og Microsoft. Ingen vet hvor dataene havner. Datatilsynet følger opp saken, men hvor er lærerorganisasjonene og kommunestyrene? Ledende datasamlere som Forskningsrådet, Ruter, Skatteetaten, Schibsted og Folkehelseinstituttet samlet seg nylig for å sikre norsk kontroll. Hvem skal kontrollere data i helse, transport og skole i framtiden?
7. Demokrati mot hatprat, falske nyheter og manipulasjon. Det nye er at sosiale medier har innebygd at løgner og hat skaper økt inntekt, og at redaktøransvar ikke fungerer. Pandemi og USA-valget har ført til litt skjerping fra gigantene. Annonsører boikotter Facebook. Stater lager lover mot misbruk. Samtidig må ytringsfrihet sikres. Dette bør involvere alle som tror på demokratiet.
8. Yrkesetikk og profesjonsstolthet mot algoritmepakker. Vi kan stole på at leger og politi vil gjøre rett. Dette er en bærebjelke i demokratiet. Når algoritmepakker fortrenger fagfolks vurderinger oppstår spenninger. Fastleger er skeptisk til firmastyrt e-helse, politi er skeptisk til algoritmepakker som skal bestemme deres hverdag.
9. Miljøbevegelsen må løfte blikket. De ser mange positive muligheter i de nye teknologiene. Dette kan bli så forførende at de ikke ser problemene. Digitale dingser krever alt fra gruvedrift til forsøpling. «Skyen» vi lagrer i, er kjempesvære stålkonstruksjoner med enorm energibruk.
10. Fredsbevegelse mot nye masseødeleggelsesvåpen. Kampanjen mot drapsroboter ledes i Norge av Norges Fredslag, med spesielt mye støtte fra folk som arbeider med kunstig intelligens (lytt-til-oss.no). Jeg savner noe tilsvarende mot de forferdelige mulighetene for syntetiske biologiske våpen.
