– en slags leder
Tekst Redaksjonen
Torggata Blad nr. 1 – 2019 hadde boligpolitikk som tema. Situasjonen var ille da. Nå er den verre. Statistikker viser at boligkrisa fører til at velgere stemmer mer høyreesktremt. Det er håpløst, ja, men vi gir oss ikke. I dette nye bolignummeret peker vi på de som faktisk fremmer konkrete løsninger, og vi forsøker å løfter fram de som beskriver boligkrisa slik den oppleves på nært hold.
Flere rapporter og nyhetsoppslag peker på at boligkrisen i Europa fører til at stadig flere unge velgere stemmer på høyreekstreme partier. For eksempel oppgir mange unge spanjoler at de har gått over til å stemme på Vox fordi venstre-/sentrumspolitikerne ikke ser ut til å levere løsninger på boligsituasjonen. På samme måte som andre høyreekstreme partier i Europa, lokker Vox til seg velgere med lettvinte, fremmedfiendtlige og nasjonalistiske argumenter – så også på boligfeltet.
I 2021 lanserte daværende byrådsleder Raymond Johansen en plan for å hjelpe vanlige folk inn på boligmarkedet i Oslo. Dette skulle oppnås ved å framskaffe 1000 nye boliger innen den såkalte «tredje boligsektor». Det ble forsvinnende lite av de ambisiøse planene, og enkelte hevder at ESA – EFTAs overvåkningsorgan som passer på at EØS-avtalen blir overholdt – har blitt holdt fram som skremselspropaganda mot de reform-ivrige bystyrepolitikerne. EFTA liker som kjent ikke offentlig inngripen, da dette ikke er i tråd med spillereglene i det frie marked.
Hvis det er riktig at det var ESA-trusler som spøkte i kulissene og spente bein på ett av få tilløp til innsats mot boligpriskrisen i Norge, må bystyrepolitikerne ha vært temmelig lettskremte. Slik Kjetil Gyberg viser i sin bok Boligdrømmen, anmeldt i denne utgaven, er det nemlig flere EU-/EFTA-land som har lagt til rette for ikke-kommersielle boligsektorer. Så hvorfor skulle det ikke kunne fungere i Norge?
For å sikre seg mot at lignende tiltak på nytt blir fremmet etter et valgtap i 2027, har dagens mørkeblå bystyre vært effektive i sin streben etter å kvitte seg med byens arvesølv: så langt i år har Oslo kommune solgt eiendommer for en verdi av 344 millioner kroner. Siden offentlig eide tomter gjør det enklere å iverksette en ikke-kommersiell boligpolitikk, skjønner vi at bystyret har hastverk. De skal jo dessuten finansiere skattelette for de mest formuende.
For å gjøre sin ideologiske ryddesjau komplett, går byrådet til angrep på noe av det siste som er igjen av boligaktivisme i Oslo: Enebakkveien 37 og Ormsundveien 14 – to byøkologiske pilotprosjekter som ble vedtatt opprettet av bystyret i 2007. Det er klart at det ikke ville tatt seg særlig bra ut på bystyrepolitikernes markedsfundamentalistiske rulleblad å la to vellykkede og entusiasmedrevne tiltakene få fortsette å inspirere og gi håp til omverdenen. Vi krysser imidlertid fingrene intenst hardt for at bystyret ikke lykkes i sin plan om å avslutte prosjektene.
Håp er ikke det boligkampen har vært mest preget av i de seneste åra. Mange så nok for seg at boligpolitikk ville få en viktig plass i valgkampen i 2025, men dette sporet ble effektivt sabotert av det temmelig lavthengende formuesskatteagnet – så lettslukt at selv en kresen pappagutt fra Tåsen kunne bite på. Og slike var det dessverre mange av.
Den tilsynelatende fastspikrede posisjonen til den norske eierlinja, og EØS-reglenes krymping av det politiske spillerommet, er heller ikke med på å slynge håpet på et mer velfungerende boligsystem opp til uante høyder. Men apropos høyder, og dermed stjerner – eller som uttrykket per aspera ad astra (via vanskeligheter mot stjernene > gjennom motgang til seier) minner oss på: håpet ligger kanskje nettopp i problemene, eller snarere problemmakerne – i dette tilfellet manifestert som de aldri hvilende og uendelig ultralojale fotsoldatene til Norsk Eiendom – eiendomsbransjens talerør og pådriver.
Ved første øyekast virker det kanskje søkt å se noe håpefullt i Norsk Eiendoms krakilske påvirkningsarbeid; der de så snart noen har lansert en idé til noe som kan motvirke boligpriskrisa, peprer ut motinnlegg over hele linja av mediekanaler; det være seg i form av noe som kan ligne litt på saklig argumenterende debattinnlegg, gjerne i en litt nedlatende og aggressiv tone, eller mer som infantile enshittification-stormer av latter-emojis. Norsk Eiendom behersker hele spekteret.
Penger er selvsagt ikke noe problem for Norsk Eiendom, ettersom de er tungt sponset av sine søkkrike medlemmer. Men det at de bruker så mye ressurser på å hindre alternative løsninger i å nå ut til folk, er svært oppmuntrende, for det tyder på at de ser hvor farlig gjennomtenkt og gjennomførbart dette tankegodset er, og at forslagene(*) derfor straks må torpederes. Også bankene er nok tjent med å lobbe flittig i bakgrunnens svingdører, for de tjener store penger på å tilby dyre og digre boliglån uten konkurranse fra Husbanken (i en opprustet versjon med utvidet mandat), og uten de prisdempende virkningene en ikke-kommersiell boligsektor kunne ha hatt.
Kolossene som dikterer boligpolitikken – godt innpakket av retorikken som bygger opp under den antisolidariske og egoismeforsterkende eierlinja – er slett ikke enkle å hamle opp med. Men de avslører seg ved å så tydelig vise at de tar forslagene om en ikke-kommersiell boligsektor på alvor. Med denne utgaven av Torggata Blad ønsker vi å minne om at boligpolitikk stadig bør stå på agendaen i de kommende årenes valgkamper, både i 2027 og 2029, og at boligkampen er langt fra død – den er bare en smule fjetret.
Men ikke alle boligkampkjemperne har latt seg totalfjetre: Leieboerforeningen sloss ustoppelig for en mer rettferdig boligpolitikk. LBF har selvsagt ikke et like gedigent kommunikasjonsrådgiverbudsjett som det Norsk Eiendom tydeligvis har, og får dermed ufortjent lite oppmerksomhet i media. Men nylig ble organisasjonens leder, Anne-Rita Andal, intervjuet på forskning.no om en ny Husbanken-rapport, der hun med følgende kloke utsagn minner oss på hvor skjevsubsidierende den norske eierlinja fungerer:
«Enten burde skattefradragene for boligeiere fjernes, eller så bør leieboere få det samme som boligeiere. For en leieboer med husleie på 15.000 kroner i måneden, ville dette betydd en skattelette på 3.400 kroner i måneden.»
Torggata Blad heier på Leieboerforeningen og oppfordrer alle som er opptatte av rettferdighet og en god samfunnsutvikling til å støtte foreningens utrettelige arbeid ved å tegne medlemsskap og følge med på LBFs blogg.
I dette nummeret, som gjerne kan anses for å være en hyllest til LBFs utrettelige innsats, kan du bl.a. lese Anna Asefaws personlige appell, Gunhild Hofstads intervju med beboerne i Vindmøllebakken borettslag, Cathrine Bruns tekst om betydningen av et trygt hjem og Maria Vagles beskrivelse av Wiens geniale boligmodell og hvordan den ble til. Nora Ulrikke Andersen etterlyser i sin artikkel et boligsystem som fungerer etter samme prinsipper som danskenes Allmennboliger, og Sofia Rana påpeker i sin tekst at boligkrisa ikke kan løses kun ved å øke byggetakten (jfr. Støres 130 000 nye boliger innen 2030), men at problemene handler om pris, fordeling og tilgang. Jonas Bals har bidratt med en artikkel om boligkamp i Bergen på begynnelsen av 1900-tallet, og som er like aktuell som da den første gang ble publisert i bladet Folkemakt på midten av 90-tallet.
I sitt nyeste prosjekt Apartheid Apartments har den britiske kunstneren og aktivisten Darren Cullen tatt i bruk eiendomsmegler-estetikken og -logikken for å rette et kritisk søkelys mot bosettingspolitikken til Israel. Cullen har sendt oss anskueliggjørende fotodokumentasjon fra prosjektet.
I tillegg til ovennevnte bidrag byr vi som vanlig på dikt, tegneserier, bok- og plateomtaler, satire, nidviser, m.m. Og sist, men ikke minst: I denne utgaven vier vi flere sider til vår kjære medsammensvorne venn og kollega, Bror Wyller, som døde 7. april i år. Gamle lesere vil gjenkjenne et par Bror-klassikere som notisen om Bedreviterforbundet og analysen av kransekakevitser. Vi har også samlet noen av minneordene som ble framført under bisettelsen 22. april.
*) Ferske forslag som Norsk Eiendom frykter
Leieboerforeningens leieboersamvirkemodell
https://www.leieboerforeningen.no/blogg/leieboersamvirket-en-modell-for-ikke-kommersielle-leieboliger-2025-02-06/
LBF har utarbeidet en grundig rapport og en lesverdig veileder som viser hvordan man helt konkret – juridisk og økonomisk – kan gå fram for å etablere et leieboersamvirke med rimelige boliger.
Terningkast: 6
Statsviter og samfunnsdebattant Nora Ulrikke Andersens forslag om å etablere et Statens boligfond Innland
https://www.arkitektur.no/meninger/debatt/skal-vi-bruke-1-prosent-av-oljefondet-til-aa-bygge-boliger-i-norge/
Siviløkonom i Rambøll Norge AS, Inge Grøntvedt, sier seg enig
https://www.arkitektur.no/meninger/debatt/ja-nora-ulrikke-det-boer-vi-gjoere/
Terningkast: 5
Roar Eilertsen, daglig leder av De Facto – kunnskapssenter for fagorganiserte: En tredje boligsektor – et konkret forslag
https://www.samfunnogokonomi.no/2026/01/en-tredje-boligsektor-et-konkret-forslag/
Fagforbundets tidsskrift Samfunn & økonomi 2/2025 har boligpolitikk for by og bygd som tema (https://www.samfunnogokonomi.no/samfunn-og-okonomi-utgave-2025/).
Her har de samlet flere interessante artikler, der den utvilsomt mest konkrete er skrevet av Roar Eilertsen, som sammen med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen lanserte begrepet «den tredje boligsektor» i 2012. Mange har forsøkt å forkludre begrepet – spesielt OBOS har vært ivrige på dette – men det var opprinnelig ment å betegne en sektor som utgjorde et tillegg til den markedsbaserte eiesektoren og den uregulerte og markedsbaserte leiesektoren, og som derfor skulle være kontrollert og skjermet fra prisutviklingen i det ordinære markedet.
Terningkast: 5
EUs plan for rimelige boliger (affordable housing)
https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/EU-EOS-informasjon/EU-EOS-nytt/2026/eueos-nytt—12.-januar-2026/europeisk-plan-for-rimelige-boliger/
Selv frimarkedenes høyborg EU har innsett at markedskreftene ikke kan løse problemene som den framrullende boligkrisa avstedkommer og annonserte i slutten av 2025 at de vil utarbeide konkrete løsninger i løpet av 2026. Vi venter i spenning på hvorvidt Eiendom Norge vil fyre løs på denne planen.
Terningkast: det gjenstår å se
