Tommy Luger – El malo loco Kid
«El malo…» er Tommys debut som produsent, gjort i eget studio. Den er også Lugers hittil mest hudløse og utleverende skive. Han har gjort alt selv denne gangen, trommer, bass, gitar, vokal, innspilling, miksing og produksjon. Et ekstra gitarpålegg fra Eivind Staxrud på en låt er alt som er tilført utenom Tommys egeninnsats.
Låtene veksler mellom det aggressivt utagerende og dødsflørtende via plagede angstridde nedturer til en slags åndelig forløsning («untune the sky»). Musikalsk er det skitten og mørk adaptering av grunnleggende boogie- og r&b, den originale skiten som Baarli-skolen foreskriver. Tommy er en student av den selvsamme greia, her har han for første gang frie hender til å forme uttrykket slik han vil og resultatet er sterkt og utfordrende. Tommy har et begrenset register som sanger, men han gjør maksimalt effektiv bruk av den stemmen han har som formidlende instrument. Det er ikke en uproblematisk pop-flørt som bringes opp her, dette er Lugers weltschmerz, og han formidler den rett fram uten omsvøp, in your face, digg det eller fuck off.
Det er ikke sikkert Luger utvider fankulten i vesentlig grad med denne skiva, men det er et selvfølgelig må-ha for alle som allerede er inneforstått med Tommys geni og en bekreftelse på at gutten har blitt stor. «el malo…» er en respektabel produsent-debut og Lugers mest markante og dristige album så langt.
