Alt kan både brukes og forbrukes. Veldig mye av det kan også kastes etterpå.

Klimakrisen som truer selve livsgrunnlaget vårt, gjenspeiler krisen i vårt indre sjelsliv. I kapitalocen utsettes både mennesket og naturen for teknokapitalismens rovdrift. Skal vi redde oss selv fra volden, må våre tidligere væremåter endres fullstendig, mener forfatter Erland Kiøsterud. Først når vi har et alternativ til forbrukersamfunnet, kan vi ta nødvendige grep for å frigjøre oss, og naturen, fra kapitalkreftene.

Jeg har nettopp kommet hjem fra en ”Child Friendly City” konferanse i Cascais i Portugal. Cascais er en av de byene i Europa som virkelig satser på barn og unges medvirkning i planleggingen av bymiljøet. Og de gjør det med stort alvor!

Jeg er sjokkert og opprørt, for å bruke en tabloid sjargong som var innafor for ikke så lenge siden.

Moderne samfunnsøkonomisk teori er et komplisert sammensurium av masse mumbo-jumbo som dekker over at den egentlige virkningen av den, og hensikten med det hele, er å gjøre de rike rikere og holde de fleste av oss akkurat langt nok over fattigdomsgrensa til at vi har råd til å kjøpe og forbruke, og at vi ikke gjør opprør. Jeg skal forsøke å spare dere for kjedelige begreper og utlegninger nå i disse juletider, men for å forklare forbrukets viktige rolle i det hele, må jo noe til.

På de sosiale mediene - også blant dine venner - vil du alltid ha de som legger ut innlegg som du enten føler en sterk trang til å scrolle forbi, eller en like sterk trang til å ta debatten. Eller begge deler. Her er fem av de verste:

Og sådan synger vi julen inn.