Stordata er en av det forrige tiårets største vekstindustrier, og den har blitt utviklet i en sky av kontroverser om korporativ lovgivning og folkelige protestbevegelser mot overvåking.

Fenomenet var forutsett som en uunngåelig konsekvens av internett-revolusjonen, og der mange har vært uroet av utsiktene til et globalt korporasjonstyranni bevæpnet med historiens uten sidestykke kraftigste overvåkings- og analyseverktøy, har andre sett forretningsmuligheter og de positive effektene dette vil ha for bl.a. logistikk og samferdsel, og ikke minst kundeprofilering.

Stordata har først og fremst vært brukt i offentlig øyemed til å bekjempe sykdommer, til å regulere biltrafikk og kjøremønstre, til å kvalitetssikre forskning eller juridiske siteringer, til å kartlegge reelle og potensielle kriminelle og terrorister, etc.

På det siste feltet skjer det en utvikling med sikte på å kunne forutse mulige situasjoner utfra analyse av personers adferd, sosiale kontakter og kommunikasjon.

At stordata kan brukes til å manipulere med politiske trender er hevet over enhver tvil, men hvor bra det fungerer, er vi ennå noen store pakker unna å finne et svar på.

Dette er overvåkingssamfunnet i det 21. århundre. Det er noe helt nytt for alle, og det spørs om vi rekker å bli vant til det.

Ta et dypdykk i stordata-materien ved å lese Torggata Blads nummer om stordata, algoritmer og overvåkningskapitalisme, og la deg bli dultet til å starte refleksjon omkring temaet. Nummeret inneholder intervjuer, bokanmeldelser, kronikker og en smakebit fra en fransk tegneserie om kunstig intelligens. I tillegg byr vi som vanlig på dikt, nonsens og noe mer eller mindre relevant jule-stoff.