Tema for Torggata Blad 03/23 er dyr. Selv utgjør vi og våre husdyr den største andelen av dyr på kloden, mens de ville dyrene utgjør kun 4 %, advarer WWF i sin alarmerende rapport.
Temaet for Torggata Blad nr. 3 - 2023 er dyr
Torggata Blad nr. 3 - 2023
Som for tidligere numre er ikke innholdet gjemt bak betalingsmur, men ligger gratis tilgjengelig på nett. Hvis du liker det du leser, er du hjertelig velkommen til å støtte oss ved å kjøpe papirutgaven fra vår nettbutikk eller vippse oss en valgfri donasjon til vippsnummer 559855 (epic.no).
Vi som jobber med Torggata Blad ser det som en viktig målsetting å tilby en ytringsmulighet for uhørte stemmer. En slik uhørt stemme – eller snarere et kor av slike overhørte stemmer, hvor det både inngår smerteskrik, dødsralling, fuglekvitter og humlesurr – er dyrenes stemme. Den vil vi forsøke å slippe til i det aktuelle nummeret der temaet kort og godt er dyr. Forsøket er selvsagt dømt til å mislykkes, idet det er uunngåelig at våre tanker og handlinger er filtrert og korrumpert av vår altoverskyggende antroposentriske verdensanskuelse. Eller?
Biologisk sett regnes mennesket som et dyr tilhørende pattedyrordenen primater, men på de fleste andre områder settes det et strengt skille mellom dyr og menneske, der mennesket anses som langt mer høyverdig og verdifullt – dette til tross for at vi utgjør den mest destruktive arten som har levd på jordkloden.
I tillegg til dette skillet mellom «oss» og «dyrene», rangeres dyrene på en egen verdiskala fra høystatusdyr (hund og katt), via ville/eksotiske dyr (bjørn og ørn) og produksjonsdyr (storfe, småfe, fjærkre) til skadedyr (flått og råtte). Ved siden av slike sorteringer – som har lumske religiøse og økonomiske undertoner – flotter vi oss med erklæringer slik som den vi har i Dyrevelferdslovens § 3 der det slås fast at dyr har «egenverdi uavhengig av den nytteverdi de måtte ha for mennesker». Men hvordan går dette egentlig i hop med en praksis som peker i en helt annen retning?
Er Dyrevelferdsloven egentlig bare en måte å kamuflere at vi bruker dyrevelferd for å redde vårt eget skinn her vi står midt i en økologisk krise med klimaendringer og artsutryddelse? Er vi virkelig så preget av det veterinæren og forfatteren Bergljot Børresen betegner som «jegerufølsomheten» at vi aldri helt greier å gi slipp på vårt egennyttige perspektiv? Hva betyr dyr for oss? Og ikke minst: hva betyr vi for dyrene – altså de andre dyrene? Dette er blant spørsmålene vi har invitert ulike eksterne og faste bidragsytere til å reflektere rundt og ytre seg om.
Bidragsytere dette nummeret:
Andrei Cotrut (KRANK), Anita Cumbes Pedersen, Cathrine Brun, Flu Hartberg, Fredrik Lloyd, Gunhild Hofstad, Hanne Ugelstad, Harald Lange, Hege Vadstein, Helle Bakke, Jadwiga Podowska, Lise Moum, Magnus Ruud, Maria Vagle, M&E, Paul Brady, Per Arild Skorgen, Rita Leppiniemi, Stein Holte, Tore Hauge, Yvonne Dolena Brady, Åse Karlsen