Tekst Harald Lange
Hartberg imponerer på nytt med sin ferske roman OsloLovers.
Fortellingen om tegnetalentet Ove som forlater bøgda for å ta kunstutdannelse i Oslo er en velkomponert serie av talende tegninger, med troverdige karakterer og høy gjenkjennelsesfaktor, spesielt for folk med tilknytning til miljøet rundt kunstskolen Strykejernet på 00-tallet.
Med en enkel palett av blå- og gråtoner, hvitt og svart formidler Hartberg en universell fortelling om unge voksne og de utfordringer de møter i sine hittil uskyldspregede og uprøvde liv. Tusenvis av ungdomsromaner er spunnet over tematikken, men Hartberg formidler med solid overbevisning sin originale versjon, og den står til troverdighet og gjenkjennelse. Undertegnede drar kjensel på karakterer som innehar visse likheter med folk jeg kjenner/har kjent, som den Gjedebo-lignende kunstlæreren på Ostehøvelen(sic!) kunstskole, og den Bror Wyller-aktige poeten som breier seg i et herlig parti fra utelivet i Torggata-Hausmanns-området.
Hartberg gjør mye ut av sin minimale palett, som når han kryssklipper det første seksuelle møtet mellom Ove og Målfrid med kunstlærerens leksjon om det moderne maleriets utvikling, og lar streken ta en form som illustrerer begge seanser parallelt. Mesterlig gjort, og ledsaget av Hartbergs lune og underfundige humor.






Romansen mellom Ove og Målfrid er tilsynelatende det sentrale elementet i handlingen, og fortellinga ender like tilsynelatende med at de slår opp, men er det virkelig slutt…?
Neppe, det bærende elementet i fortellinga er faktisk Ove og hans aspirasjoner i retning av å kunne skape seg et liv innen kunsten, og hva han lærer om seg selv og andre i prosessen. Sånn sett er dette mer av en begynnelse på noe større enn et avsluttet kapittel.
OsloLovers er en hyllest og en høysang til ungdommen og det uprøvde livet med alle muligheter åpne, og en kjærlighetserklæring til den radikale ungkulturen i Oslo, som var på sitt høyeste og mest løfterike i den tiden handlingen foregår.
OsloLovers
av Flu Hartberg
264 sider
No Comprendo Press, 2025





