Vær glad, du er en «milf»!

Tekst Sunniva Lind Høverstad, skuespiller, filmskaper og leder for Grünerløkka Geriljateater
Foto Helge Brekke

På kvinnedagen 2023, ble jeg for andre gang i mitt liv kalt en «milf». Beskrivelsen ble kastet ut av et hyggelig menneske, som utvilsomt ikke mente det fornærmende, men antagelig som et kompliment.

Hvor nyttig det enn kan være å bli speilet av andre mennesker, og slik få sine illusjoner om seg selv justert, så synes jeg ikke det var særlig flatterende å bli kalt en «milf».

Det skal sies at jeg, kun timer tidligere, hadde sett en utrolig god dokumentar på Vega Kino. Den var satt opp i anledning kvinnedagen, og handlet om objektivisering av kvinner – i dette tilfellet av filmindustrien.

Dokumentaren Brainwashed fra 2022, av Nina Menkes, demonstrerer på iøynefallende vis hvor gjennomsyret filmindustrien er av objektivisering av kvinner. Kvinner rammes inn annerledes, lyssettes annerledes, ses med andre øyne enn mannen.

Gjennom tidene er det stort sett mannen som har vært protagonisten, normen, i film. Han representerer filmskaperne selv: Skutt av en mannlig fotograf, instruert av en mannlig regissør, finansiert av en mannlig produsent, for et antatt mannlig, heteroseksuelt publikum.

Kvinnen, derimot, blir sett gjennom mannens øyne. Dette demonstrerer Menkes tydelig i dokumentaren, som burde føyes til skolepensum for både gutter og jenter. I tillegg demonstrerer Menkes en slående ting til: Effekten av decennium på decennium av å observere denne repetitive fremstillingen:

Én ting er hvordan filmindustrien bekrefter og oppfordrer til menns objektivisering av kvinner, inkludert de iblant overtydelige tilløpene til Rape Culture. En annen, og kanskje mer tankevekkende effekt, er at kvinner trenes til å objektivisere seg selv. Jeg trenger ikke å kaste blikket lenger enn til mitt eget profilbilde på Facebook for å se effekten av det dokumentaren presist nok kaller hjernevasking. Filmmediet er ekstremt effektivt som formidlingsredskap, og vi konsumerer som gapende fugleunger.

Med disse tankene friskt i minnet, satt jeg sammen med en hyggelig gjeng, da jeg plutselig hørte meg selv omtalt som en «milf».

Jeg husker første gang jeg hørte ordet: I American Pie, som jeg så på kino som tenåring i 1999. Filmen, hvis narrativ handler om amerikanske tenåringsgutters forskjellige fremgangsmåter for å bli kvitt jomfrudommen, er altså fra forrige årtusen. Men såpass omfavnet ble den – og uttrykket – at man rekker å eldes nok til å få omtalen selv, 24 år etter at den først ble introdusert (på et tidspunkt da jeg var yngre enn protagonistene).

Så hvorfor kan jeg ikke bare ta det som et kompliment? Det ligger innbakt i uttrykket at mottakeren oppfattes som seksuelt attraktiv. Men det ligger også innbakt at mottakeren overraskende nok er seksuelt attraktiv, ettersom vedkommende befinner seg i en kategori som normalt er frastrippet sin seksuelle verdi. Og seksuell verdi er kjernesaken her.

Akkurat som i filmindustrien gjennom tidene, og gjennom blikket til den amerikanske tenåringen som først brukte uttrykket i 1999, kommenterer uttrykket «milf» direkte og utelukkende den gjeldende kvinnens seksuelle verdi – samtidig som nevnte verdi trues, ved å poengtere dens nært forestående utløpsdato. «Milf» greier altså kunststykket å kombinere sexisme og alderisme i en førsteklasses negg, alt under dekke av å bare skulle gi et kompliment.

Jeg synes det er verdig en god rant: Å, på selveste kvinnedagen, få en utdannelse i samfunnets, og min egen, indoktrinerte seksualisering og objektivisering av kvinner, for så umiddelbart etterpå å reduseres til min egen forgjengelige evne til å tiltrekke meg et lystent blikk. Selv om jeg egentlig er litt for gammel…!

Gratulerer med dagen som var, damer. Vi har fortsatt litt igjen.


Ytringen ble først publisert på forfatterens facebook-side 09.03.23

Sunniva Lind Høverstad, skuespiller og leder for Grünerløkka Geriljateater
Foto: Helge Brekke

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2024 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: