Under the ruins, the beach!

Valgets kval

Selvfølgelig bærer det til urnen på valgdagen. Særlig for oss som bor øst for Uelandsgate er det ekstra viktig å putte en eller annen liste i kassa. For på vestkanten er alle oppdratt til å stemme (borgerlig) fra ung, vannkjemmet alder med blazer og tversoversløyfe.

Tekst Arvid Sivertsen Foto Erik Olsen

Disse stemmene kan vi nøytralisere ved å også gå mann og kvinne av huse og putte inn våre favorittlister, eller de vi misliker minst.

For det er plenty av grunner til å mislike, om ikke bare politikere, men også de systemene de får lov til å lage for å mele sin egen verden og virkelighet.

I Norge har vi nemlig et valgsystem som populært kalles «arealdemokrati». I praksis betyr dette at Stortingsrepresentantene fra Finnmark er stemt inn av færre stemmer enn representantene fra Oslo og andre tett befolkede områder. I utgangspunktet en fin idé som skal sørge for at hele landet skal stille omtrent likt når politikken utformes. Da er det viktig at noen fra Vardø eller Tana kan fortelle om virkeligheten på sine hjemsteder, og hvilke følger politiske vedtak kan få for disse stedene og folk som bor der.
Men dette passer politikerne, og særlig partiledere og utenrikspolitikere, dårlig, for de er langt fra sikre på å bli valgt inn fra sitt hjemfylke. Derfor har de laget et system som gjør at de kan hoppe rundt og stille i et hvilket som helst fylke hvor sjansen er stor for å bli valgt. De bruker altså «arealdemokratiet» til å representere seg sjøl og ikke bygdefolket.

De har jo også sagt klart ifra om at de ikke liker fylker og laget noen sammenslåtte mastodonter som ingen kjenner seg hjemme i. Men endra de på valgloven? Ja, de opprettholdt de gamle fylkene som valgkretsen. Altså en klar mistillit til egne vyer for framtida.

Fra høsten av ligger det an til at Carl Ivar Hagen skal representere Oppland og Abid Raja ikke mindre enn fire av de gamle fylkene i det som nå er Viken. Sånn for perspektivets skyld kan vi nevne at om du skulle sitte i en underkomite til Bydelsutvalget i bydel Sagene og midt i valgperioden flytter helt til Carl Berners Plass, da må du fratre vervet og erstattes fra og med flyttedato.

Nå som politikk skal bli en karrierevei for tjuefemåinger, driver de altså og lager systemer som gjør at vi aldri bli kvitt dem. Folk av folket som skal representere folket blir en myte.
For oss som bor i Oslo er det ikke slutt med dette. Vi har en gjeng fra mange partier som driver med alt annet enn å sikre byen sin når politikken skal utformes. De nevner ikke byen de kommer fra med et pip med mindre de er med i et underholdningsprogram og blir spurt om hvor de kommer fra.

Når folk fra Volda, Vindafjord og Verdalsøra sitter på kafe på Grünerløkka og drikker kaffe latte og blir skjelt ut som oslofolk er det ikke mange oslopolitikere som føler for å fylle inn med adekvate opplysninger om hvem disse kaffe-med-melk-folkene er.
Kommer det en viktig sak om Oslo opp til avstemning, er det mange av «våre» som er på do mens det stemmes.

Alt dette til tross så skal jeg stemme til høsten, det burde du også gjøre. Om ikke annet for at Preben på Frogner ikke skal få bestemme over livet ditt de neste fire årene. Godt valg!

Valglokale i Trondheim, 1905. Foto Erik Olsen

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2024 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: