Tekst Stein Holte Illustrasjon redaksjonen
Tiltakene som settes inn for å bøte på den fallende kronekursen, er bare ett av mange eksempler på virkemidler som griper kraftig inn i vanlige folks liv og økonomi.
Valuta er en vare som alt annet, og kursene bestemmes av tilbud og etterspørsel, og spekulanter som herjer på det internasjonale valutamarkedet. Faktorer som påvirker kursen er renta, inflasjon, økonomisk vekst, økonomisk stabilitet og forutsigbarhet, handelsbalanse, politisk stabilitet, og ikke minst spekulantenes synsing. Alt dette virker sammen og det er vanskelig å spå utviklinga framover, sies det.
Så hvorfor faller krona i verdi?
De såkalte ekspertene i bank og finansbransjen sier de er usikre, men noen årsaker trekkes fram.
Norsk økonomi er ensidig oljebasert, og vi henger etter i «grønne» investeringer. Dette inngir ikke tillit til norsk økonomis framtid.
Norges Bank selger, altså det vi i gamle dager kalte veksler, en og en halv milliard norske kroner til utlandet om dagen. Dette for å skaffe utenlandsk valuta til oljefondet, slik at de kan investere dem på utenlandske børser. Dette skaper et inntrykk av krona som noe som bare kastes ut og oversvømmer valutamarkedet langt over etterspørselen, og dermed synker verdien. For oljefondet kan jo ikke investere i Norge stakkar, for det ville jo skape inflasjon.
Den brått innførte lakseskatten og økningen av formueskatten gir investorene inntrykk av Norge som et politisk og økonomisk ustabilt land med lav økonomisk forutsigbarhet.
At bortskjemte rikinger flytter, eller flykter, som de sier selv, fordi de mener de betaler for mye skatt, forsterker dette inntrykket.
Og statsbudsjettet og lønnsoppgjøret var for raust, mye rausere enn økonomene trodde det ville bli, og vanlige folk ble dessuten gitt for mye, mente de, fordi dette svekket balansen i budsjettet, eller ansvarligheten, som de som ikke tar ansvar for noe annet enn å mele sine egen kake sier. Det er nemlig ikke ansvarlig å gi for mye til vanlige folk.
Koronastøtta var også alt for raus. Folk må ikke bare ta og ta. Nei, kjøp noen aksjer, spekuler litt, og bli rik sjæl.
Så med logikken til det økonomiske systemet vi har her i verden, er løsninga å senke skattene, kutte ut formueskatten, senke de offentlige og sosiale utgiftene. Kort sagt: mer fattigdom til de nederste.
Og de som investerer i valuta vil selvsagt ha høyest mulig rente. Her har Norge hengt etter, så Norges Bank økte styringsrenta med en halv prosent til. Og det virket! I cirka et halvt døgn. Andre land satte også opp renta, så dermed falt kronekursen igjen. Og enda flere norske familier ble skjøvet nærmere stupet.
Noen tjener på lav kronekurs. Oljefondet for eksempel. Og eksportbedrifter. Og Norge er et råvareeksporterende land. Men vi er også veldig avhengig av import. Av mat og andre forbruksvarer. Lav kronekurs gjør den importen dyrere og fører til såkalt importert inflasjon. Og det vil folk flest merke på pungen.
Krona er en liten valuta i usikre tider, og i usikre tider investerer man ikke i små valutaer. Kravet om å innføre euro vil vokse seg sterkere. Jeg tror det ender med det. Og resultatet blir enda mindre norsk kontroll over norsk økonomi.
Men det er klart at jeg sutrer litt. Vi er tross alt blant de rikeste landa i verden. Og i verden er det mye trist og fælt. Mye av det skyldes det globale økonomiske systemet. Fallende kronekurs er bare et eksempel.
