Nå er det ikke lenge til Hjelmsgate 3 kan begynne å gjenåpne. Bortsett fra Sykkelverkstedet, som allerede er i drift og har vært det hele tiden. Men for de som ikke skjønner hva jeg snakker om: Hva slags sted er Hjelmsgate 3?
Tekst Pål Flakk Foto Per Arild Skorgen
Første gang jeg hørte om stedet, var som attenåring fordi jeg kom over Gateavisa på skolebiblioteket. Gateavisa hadde, lærte jeg da, siden 1970 blitt gitt ut fra et rødt trehus på Majorstuen som bar navnet Hjelmsgate 3.
Selve bladet gjorde inntrykk på meg med sin selvironiske og anarkistiske holdning. Som ved at redaksjonen skrøt av å ha vært for fjerne til å få gjort det de skulle, og at artiklene representerte en type politisk tenkning som gikk på siden av statlige og kapitalistiske styringsprinsipper. Etter å ha lest mer om huset til redaksjonslokalet på nett, fikk jeg inntrykk av at tilsvarende holdninger gjaldt for det.
Så da jeg flyttet til Oslo som 20-åring, oppsøkte jeg Hjelmsgate 3 under påskudd av å ville kikke i den anarkistiske bokhandelen deres.
På huset
Det første som møtte meg, var en dunkelt belyst vegetarkafé. En liten gjeng spilte sjakk. Jeg spurte om å bli låst inn i den nevnte bokhandelen, som jeg hadde lest at befant seg på motsatt side av gangen. På tross av å være støvete, var den oppdatert på nye, utenlandske titler.
Kort tid etter ble jeg med i Gateavisa, og viklet inn i miljøet på huset.
I miljøet var det visse merkbare tendenser. Som det at de som frekventerte lokalene kunne virke bomsete, og enten skravlet mye eller befant seg i motsatt ende ved å bare sitte der. Enkelte var også fascinert av abstrakt samfunnskritisk tenkning, av typen som Gilles Deleuze eller Giorgio Agamben representerer. Eller de var nerdete opptatt av science fiction.
Videre lærte jeg mer om den historiske bakgrunnen for miljøet jeg befant meg i. Huset hadde på 70- og 80-tallet vært et knutepunkt for grupper som ellers var motkulturelle. For eksempel cannabis- og psykedelikaliberalere, den anarkistiske delen av venstresiden og interesserte i populærkulturelle fenomener som punk samt tegneserier for voksne. Ettersom det nå var blitt 2000-tallet, var først- og sistnevnte gruppering blitt mer typiske for samfunnet generelt. Og miljøet i Hjelmsgate 3 tilsvarende innskrenket. Men det var likevel noe ved ånden som holdt meg der, henholdsvis den intellektuelle fabuleringen omkring samfunnsspørsmål så vel som tidløse spørsmål, i kombinasjon med at folk, når de var på sitt beste, harselerte med sosiale identiteter heller enn å dvele ved noen spesiell.
I tillegg var det lov å røyke innendørs. Og selv om en utviklet mellommenneskelige bånd, fikk en også sitte overlatt til seg selv. En kompis av meg har sammenlignet Hjelmsgate 3 med baren i «Cheers», på den måten at selv om det var et miljø der en kom og gikk, følte en seg likevel «hjelme».
Slik durte og gikk altså livet i Hjelmsgate 3, frem til den 26. juni 2014, da lynet slo ned i taket.
Etter lynnedslaget
Tredjeetasje, hvor blant annet Gateavisa alltid har holdt til, brant i stor grad til kull. Deler av det falt dessuten ned i andreetasje, som ble ubrukelig. Heldigvis nådde ikke skadeomfanget til Sykkelverkstedet som har lokaler i første, slik at huset har kunnet fortsette å få leieinntekter fra dem.
Etter dette fulgte flere år med storstilt dugnadsinnsats, pluss hjelp fra et entreprenørfirma. En kan her mimre over arbeidsøkter, utfordringer og mellommenneskelig samvær, men uansett leder det til situasjonen per i dag, 2020.
Huset er gjenoppbygd, og rommene inndelt med isolasjon, gips og gulvbelegg. Vann og elektrisitet er stort sett på plass, bare ikke trukket opp i så mye av tredjeetasje ennå. Håpet er at Spisestedet, altså vegetarkafeen, kan stå klart til åpning i løpet av sommeren, og så får rommene i tredjeetasje åpne gradvis. Et siste spørsmål i denne oppsummeringen, kan da være: Åpne for hva?
For hva?
Hjelmsgate 3 ligger i en rolig sidegate til Bogstadveien. Når tredjeetasje åpner skal Gateavisa og SON (Straffedes organisasjon i Norge) tilbake til de gamle lokalene sine, men ellers vil det bli et par rom tilgjengelige til under markedspris for passende leietakere. Eksempler på hvem som har holdt til der, er frivillige organisasjoner samt kunstnere som har brukt det som atelier.
Når det gjelder miljøet på huset, avhenger jo det av hvem som viser interesse. Det har vært sjakklubb der, filmklubb og politiske foredrags- og diskusjonskvelder. Et poeng tror jeg kan være å ikke dvele for mye ved hvordan det har vært. Selvironi og initiativer det vil være mer sportslig å dra i gang enn å ikke dra i gang, kan sikkert være stikkord for aktiviteter som passer inn. Dessuten er det alltid tipptopp om flere damer dukker opp, ettersom det har vært en overvekt av menn.
Og med det har denne kjappe rapporten kommet nesten til sin slutt. Hvis en ønsker å følge prosessen frem mot gjenåpning, kan en melde seg inn i den lukkede Facebook-gruppen «Ildsjeler for Hjelmsgate 3». Der kan man også stille spørsmål dersom en ønsker å bli med på dugnadsarbeid, eller lurer på noe annet. Og så håper jeg, i tråd med anekdoten jeg innledet med, at miljøet i Hjelmsgate 3 går en fortsatt anarkistisk og uhøytidelig fremtid i møte.
